Folk samles på Dam-plassen i Amsterdam for å markere motstand mot koronarestriksjoner. 

Foto

AP Photo/Peter Dejong

Pandemipolitikken skaper splittelser i hele Europa

Publisert: 23. november 2021 kl 10.05
Oppdatert: 23. november 2021 kl 10.05

Store demonstrasjoner i flere land mot nedstenginger og vaksinekrav handler om generell mistro mot myndighetene og ulike syn på livet, mener forskere.

Helgas store demonstrasjoner i blant annet Østerrike, Nederland og Belgia viser en splittelse i samfunnet. Det har også vært demonstrasjoner mot koronasertifikat flere steder i Norge, om enn i mindre skala.

– Dette er ikke et problem man informerer bort. Det handler om et syn på livet, sier Mia-Marie Hammarlin, som forsker på vaksinekritikk ved Lunds universitet i Sverige.

Wiens gater ble fylt med tusenvis av demonstranter som viste sin misnøye med både de skjerpede restriksjonene og vaksineplikten som regjeringen vil innføre. Blant slagordene i folkemengden var «Regjeringen planlegger folkemord,» «Dere er sykdommen – vi er medisinen,» og «Det eneste jeg trenger beskyttelse mot er vår regjering.»

– Folk vil leve

I Nederland resulterte demonstrasjonene i store opptøyer i flere byer. I Breda var det om lag 1.000 personer som marsjerte fredelig i protest mot regjeringens planer om å stenge barer og restauranter for uvaksinerte.

– Folk vil leve, det er derfor vi er her, sa arrangøren Joost Eras til nyhetsbyrået AFP.

Saken fortsetter under annonsen

Samtidig tok han avstand fra fredagens opptøyer i Amsterdam, der flere personer ble skadd da pressede politifolk åpnet ild.

Protestene er en reaksjon på politiske avgjørelser som forklares med at de er nødvendige for å stanse den økte smittespredningen. Misnøyen og raseriet er også et uttrykk for sprekker mellom ulike grupper i samfunnet, som er blitt større under pandemien.

– Ikke uventet

Nederlands statsminister Mark Rutte kalte de som sto bak voldelige opptøyer for idioter, mens hans belgiske kollega Alexander De Croo mente demonstrantenes oppførsel i Brussel var fullstendig uakseptabel.

Hammerlin beskriver protestene som en ikke helt uventet reaksjon på staters inngrep i folks hverdagsliv.

– Er det noe vi er bortskjemte med å kunne styre over, så er det hverdagen. Muligheten til å gå på jobb, levere barn på skolen, treffe venner og familie på barer og kafeer, og så videre. Å ta noe så grunnleggende menneskelig fra mennesket i så lang tid … jeg forestiller meg at det er det som kraften demonstrasjonene kretser rundt, sier hun.

Demonstrantene er ofte en broket forsamling. Det er både hardføre vaksinemotstandere og folk som er kritiske til innskrenkinger av demokratiet i folkemengden. De har til felles at de har en mistro mot makten.

Saken fortsetter under annonsen

Politistat

Mange vaksineskeptikere har også et sterkt fokus på individets rett til å bestemme over sin egen kropp, og går ut mot direkte eller indirekte vaksinetvang.

– De opplever at det er en slags politistat som griper inn og styrer menneskenes liv. Det er en mistro mot embetsfolk, myndigheter, politikere og politiske avgjørelser, sier Hammerlin.

Både det vaksinerte flertallet og politikerne går imidlertid stadig hardere ut mot demonstrantene.

– Nærmest lagd for å skape spenning

Førsteamanuensis Jannie Møller Hartley på Roskilde universitet i Danmark peker på at samfunnet reguleres i stadig større grad ut ifra kategoriene vaksinert og uvaksinert, som lett kan føre til konflikter.

– Det er nærmest lagd for å skape spenning mellom ulike grupper. Noen mener de har gjort sin del av jobben, og at andre ikke vil gjøre sin. Da blir de frustrerte, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen

De sterke følelsene gjør at splittelsen kan bli vanskelig å reparere når pandemien er over. Det gjelder både mellom individer, blant familier og mellom større grupper i samfunnet.

– Kan ta tid

– Jeg tror det kan ta tid. Og dette er ikke et problem man fjerner gjennom å informere folk, det handler om ulike syn på livet. Man kommer ganske langt gjennom å høre på hverandre, selv om man har ulike meninger. Det er først i dialog at vi har muligheten til å møtes, mener Hammerlin.

Det er Møller Hartley også enig i.

– Det er en tendens til å prate om mennesker som foliehatter. Men det er viktig at man ikke latterliggjør og skambelegger folk, selv om man er lei av dem, sier hun.