Pandemien har ført til økende risiko for arbeidslivskriminalitet

En ny trusselvurdering fra Skatteetaten peker på en økende risiko for arbeidslivskriminalitet, digitalisering som gir kriminelle større handlingsrom og tilretteleggere som kan ha fått styrket sin posisjon i samfunnet. 

Flere faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, har endret seg som følge av Covid-19.

Skatteetatens etterretningsmiljø har sett nærmere på hvilken betydning dette vil ha for trusselbildet og de alvorlige kriminalitetsutfordringer Skatteetaten og samfunnet for øvrig vil stå overfor når hverdagen blir normalisert.  

– Trusselvurderingen gir indikasjoner på at gjenåpningen av Norge kan medføre økt risiko på for skatte- og avgiftskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Skatteetatens tillit avhenger av at vi evner å være i forkant og identifisere trusler og muligheter som ligger foran oss.

– Men tillit avhenger også av åpenhet. Derfor forteller vi nå om mulige trusler mot samfunnet slik at vi i fellesskap kan hindre økonomisk kriminalitet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Trusselvurderingen er et resultat av en etterretningsprosess med en vurdering av ulike uønskede hendelser i samfunnet fra aktører med intensjon og kapasitet til å ramme verdier som Skatteetaten forvalter.

Dette er den første trusselvurderingen Skatteetaten forteller om eksternt.   

Kriminelle nettverk

Kriminelle vil i større grad utøve kriminalitet i digitale rom eller bruke digitale løsninger i gjennomføring og samhandling av kriminaliteten.

Det forventes en økning i kriminalitet over landegrensene. Den mest alvorlige kriminaliteten er systematisert, nettverksbasert og grensekryssende, og aktørene er ofte multikriminelle.

Bruk av stråmenn eller kriminelle som er i besittelse av andres BankID forventes å øke.

Offentlige tilskuddsordninger

Covid-19- situasjonen har vist at offentlige registre er sårbare og kan bli manipulert av kriminelle aktører ved registrering og rapportering.

Motivasjon har vært å få uberettigede tilskudd i støtteordninger, men dette har også vært mulig gjennom ordinære velferdsordninger og andre automatiserte prosesser som har lignende sårbarheter.

Noen aktører vil bevisst utnytte ordningen med betalingsutsettelser til å begå økonomisk kriminalitet før de går konkurs.

Arbeidslivskriminalitet

Skatteetaten og samfunnet for øvrig vil stå overfor en forhøyet trussel innen arbeidslivskriminalitet.

Covid-19-situasjonen har hatt en sterk og negativ påvirkning på økonomien i mange land i verden, og Norge vil være et attraktivt land å søke seg til.

Sårbare arbeidstakere fra lavinntektsland vil kunne bli utnyttet av kriminelle aktører.

Tilretteleggere/medvirkere

Profesjonelle tilretteleggere som advokater, regnskapsførere eller andre med roller innen finans har sannsynligvis lagt til rette og hjulpet kriminelle aktører ved bedrageri av tilskuddsordninger.

I tiden fremover vil de samme tilretteleggerne bidra med å skjule midler eller reelt eierskap ved konkurs.

Digitalisering

Under Covid-19 har Norge og store deler av verden blitt tvunget over på digitale plattformer i mye raskere tempo enn tidligere.

Dette skiftet har resultert i en rekke nye muligheter for kriminelle å utnytte.

Den digitale trusselen etter Covid-19 vil karakteriseres av at kriminelle miljøer er blitt bedre tjent med mulighetene i å bruke digitale plattformer til ulike formål.