På stumpene løs

Mandag denne uke, andre pinsedag, må vite, stilte jeg opp på vaksinesenteret i bydel Gamle Oslo. Klokka var to minutter på sju om kvelden. Presis klokka 19 ble jeg ropt opp og et drøyt minutt senere var jeg fullvaksinert med min andre dose av deilig Moderna-shot.

Men dagen etter, tirsdag og første arbeidsdag etter enda en mai-langhelg, ble mer trøblete. Litt for meg, men særlig for regjeringen.

Først meg selv, slik regjeringen gjør i vaksinepolitikken … (ja, den var billig): Jeg fikk vaksinefeber. Et døgn med tung man-flue av verste sort. Så det stemmer faktisk at man(n) kan bli ganske pjusk dagen etter siste vaksinedose.

Men det så ut som om justisminister Monica Mæland hadde det mer hett. Hun måtte nemlig fronte regjeringens vedtak om å la 500 individer med såkalt «samfunnskritiske posisjoner» rykke fram i vaksinekøen. Dette burde ikke fått en sjel til så mye som rynke på nesa. Antallet forrykker ikke vaksineprogrammet med en tøddel en gang. Det eneste som kunne skape støy rundt et slik vedtak, ville vært om det var regjeringen selv som rykket framover i køen.

Og utrolig nok, det var det.

Regjeringen, Stortinget, Høyesterett og enkelte andre kritiske funksjoner, skulle fram i vaksinekøen.

Men det blir verre: Dette var ikke råd fra FHI eller Gullvåg og Nakstad i Helsedirektoratet. Det var etter råd fra beredskapsavdelingen i Justisdepartementet.

Men da har vel Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sagt at de bør gjøre det da, spør du kanskje?

Nei, da. Dette kommer rett fra departementet. Altså fra regjeringsapparatet selv. Her er ingen faglig, armlengdes avstand. Vi snakker om den samme armen. Departementet er regjeringens forlengede arm.

Men det blir enda verre: Flere i regjeringen vil ikke ha vaksinen. Ikke Bent Høie en gang. Så flaut synes de dette er. Samtidig har de satt alle stortingsrepresentantene i forlegenhet. De representantene som gjør det de får beskjed om, nemlig å ta vaksinen, de føler seg som køsnikere. Og de som edelt sier «nei takk, ikke til meg», de føler seg som velgersmiskende populister. Og det er kanskje ufortjente karakteristikker for folk som Trygve Slagsvold Vedum, Sylvi Listhaug og Bjørnar Moxnes, eller?

Denne, i realiteten fillesaken, må være noe av den dårligst forankra beslutningen denne regjeringen har tatt.

Jeg pleier å ofte å «holde med» underdogen. Den som gjerne får urettmessig mye kjeft og som «alle skal ta», fordi det er lett. Derfor sier jeg stakkars Monica Mæland, som ble sendt ut i krigen mot Fredrik Solvang, hele legestanden, alle lærerne i landet, og sin egen partifelle og juss-nerd Michael Tetzschner. Ja, og Rødts Bjørnar Moxnes da.  

Det var rått parti. Men Mæland skal ha kred for oppmøtet.  

Her er ingen faglig, armlengdes avstand. Vi snakker om den samme armen

Resten av uka har også vært korona-trøblete for regjeringen. Det viser seg at noen har regna feil når det gjelder skjevfordelingen av vaksiner, så skjevfordelingen kan ikke bli like skjev som først forutsatt. I klartekst betyr det at Oslo får litt færre vaksiner enn tidligere lovet, og når sånt skjer vet du at Raymond Johansen blir forbanna. Så da fikk Bent Høie høre det. Og faktisk av ganske mange flere enn Johansen, som roet seg raskt ned. Onsdag var nemlig en gla’-dag i hovedstaden, som endelig åpnet litt opp igjen, og ikke en gang Bent Høie skulle få ødelegge den dagen.

Men det er nok av andre sinte, sure og leie der ute nå. Selv om samfunnet så smått har begynt å åpne opp igjen, finner vi raskere fram til sinnaknappen.

Vaksinefordeling er en ideell sak for slikt, og det er snart ikke en samfunnskohort igjen som ikke mener det er deres tur snart nå.   

Også ungdoms- og videregående skoleelevene var snurte denne uka. Og det med rette. Både elever, lærere, kommuner, fylkeskommuner, fagforeninger og Utdanningsdirektoratet ville avlyse muntlig eksamen på grunn av korona. Det blir for urettferdig og for komplisert, mente alle. Unntatt regjeringen. Der i gården setter man som kjent barn og unge først, og det betyr visst at muntlig skal gjennomføres. Vi er jo en kunnskapsnasjon, må vite. Men kunnskapsminister Guri Melby virket nesten like utilpass som Monica Mæland, der hun forsvarte seg selv og regjeringen mot røkla. Det gikk prestisje i saken, og regjeringen tapte. Torsdag morgen snudde Melby og regjeringen – muntlig eksamen ble avlyst over hele landet. Og så ble det lærerstreik i tillegg ...

I dette nye, litt ampre landskapet føler man fort at man bør koble seg på klagekoret, og bli litt grinete selv også. Her er mitt bidrag: Jeg har nemlig en liten hytte rett over grensa til Mordor, selveste Sverige. Der har man ikke vært på halvannet år. Men jeg har alltid tenkt at «når vaksinen er satt, så…». Men den gang ei. Jeg må fortsatt på karantenehotell hvis jeg våger å ta en tur på hytta. Det fremstår for en stakkar som brudd på både Grunnloven, menneskerettighetene og fornuften.  Og ja, jeg vet det er et velig lite i-landsproblem i en stor verden, men pokker heller: Jeg blir så forbanna!