Men ostehøvelkutt har gitt regjeringen 12,5 milliarder mer å rutte med de siste 6 årene

Domstolene, kriminalomsorgen, politiet, universitetene, helseetatene og sykehusene − ja svært mange etater innen statsforvaltningen har klaget og lidd under regjeringens Avbyråkratisering- og effektivitetsreform, som går ut på at alle statlige etater skal kutte minst 0,5 prosent av driftsbudsjettet sitt for å «effektivisere».

Summen av disse kuttene har gitt regjeringen penger den kan bruke på andre formål – såkalt «økt handlingsrom», som det heter.  Heller ikke i budsjettet for 2021 slapp statsetatene unna regjeringens effektiviseringskrav.  Dagens Perspektiv har vi omtalt den omstridte reformen en rekke ganger – les mer her.

12,5 milliarder i «økt handlingsrom»

Men ABE-reformen har også gitt regjeringen mer å rutte med til spesielle satsingsområder. Totalt de siste seks årene har regjeringen fått økt handlingsrommet med drøye 12,5 milliarder kroner.

Som det heter seg fra regjeringshold: «Økt handlingsrom fra omprioriteringen som følger av ABE-reformen er ikke øremerket til enkelte satsinger, men inngår i regjeringens prioriteringer». Regjeringen har i sitt siste statsbudsjett uttalt at: «Reformen … skaper handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar».

Dette handlingsrommet det stadig snakkes om, omhandler mer enn ABE-pengene. Her er andre typer inntekter også tatt med, blant annet fra Oljefondet. Men regjeringen har ikke beskrevet nøyaktig hvor de ABE-pengene er brukt, annet enn at de har «bidratt til økt handlingsrom». I perioden 2014 til 2021 hevder regjeringen i årets Nasjonalbudsjett å ha brukt det økte handlingsrommet på følgende vis:

• «Om lag 11,6 prosent av handlingsrommet er benyttet til satsing på kunnskap

• 11,5 prosent er benyttet til samferdselsformål.

• I tillegg har økte utgifter i folketrygden lagt beslag på om lag 25 prosent av handlingsrommet i perioden 2014–2021.

• Rundt 21 prosent av handlingsrommet er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien.

Det økte handlingsrommet har ligget på mellom drøye 1,6 og 2,5 milliarder kroner hvert år siden 2015. I snitt har regjeringen fått ut litt over 2 milliarder årlig via ABE-reformen. Regjeringen har lagt til grunn at etatene skal kutte 0,5 prosent av sine driftsbudsjett som bidrag til ABE-reformen. Dette har man imidlertid kun klart å holde i to budsjetter. De andre gangene har ABE-satsen økte etter at budsjettet har vært igjennom forhandlinger med regjeringens ulike budsjettpartnere i Stortinget, og i 2017 ble ABE-kuttet på 0,8 prosent.

Det skal bli slutt på at konsulenter blir ei melku for offentlig sektor fordi prislappen på digitaliseringsprosjekter tyter ut i alle ender

«Idiotisk målstyring»

Foto

Masud Gharahkhani (Ap) er svært kritisk til regjeringens ABE-reform. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Dette imponerer ikke opposisjonen i særlig grad. Alle partiene på venstresiden sier de vil skrote ABE-reformen dersom de kommer i posisjon. Arbeiderpartiet sier de heller innføre en såkalt tillitsreform i offentlig sektor:

− Vi sier nei til ABE-reform, og går til valg på å styre offentlig sektor på en bedre måte. Tillitsreform i offentlig sektor blir et av de viktigste prosjektene for en ny, Ap-ledet regjering. Da vil vi fjerne idiotisk målstyring som tar tid fra å yte gode tjenester og gi mer tid til de ansatte, sier Masud Gharahkhani. Han sitter i kommunalkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, og har hatt hovedansvaret for arbeidet med Arbeiderpartiets tillitsreform.  

− Det regjeringspartiene omtaler som en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform, er i realiteten er ostehøvelkutt. På den måten fraskriver regjeringen seg det politiske ansvaret for å prioritere kutt og legger ansvaret over på etatene selv uten politiske prioriteringer, sier Gharahkhani.

− Regjeringen har for eksempel mislyktes totalt med sin inkluderingsdugnad. De er ikke i nærheten av målet om å ansette fem prosent med hull i CV’en. Nå kom det nettopp en rapport som sier at det kan skyldes nettopp ABE-reformen til regjeringen, fortsetter Ap-politikeren.

«Årsakene til at virksomhetene ikke når målet er mange. En forklaring henger sannsynligvis sammen med dagens situasjon med effektiviseringskrav, ABE-reform og stort arbeidspress», skriver DFØ i rapporten. Les mer om denne saken i vår søsterpublikasjon Velferd.no

Men også Arbeiderpartiet vil ha en mest mulig effektiv offentlig sektor. Og for å få til det, skal det digitaliseres. I tillegg skal konsulentbruken i staten ned.

− Vi vil også få en mer effektiv offentlig sektor hvis vi styrer digitaliseringen av offentlig sektor bedre. − Det skal bli slutt på at konsulenter blir ei melku for offentlig sektor fordi prislappen på digitaliseringsprosjekter tyter ut i alle ender, mener Masud Gharahkhani, som viser til at enkelte etater «får det til»:  

− Flere må gjøre som NAV og Skatteetaten. Eksterne leies inn til det som er nødvendig. Men det offentlige må ha en bred, egen «inhouse» digital kompetanse slik at vi selv kan kontrollere teknologien, og ikke omvendt. Da vet vi det er mulig å spare penger og styre prosjektene bedre, sier han.

ABE-kuttene er flate kutt som virker fullstendig mot sin hensikt, dersom hensikten er avbyråkratisering og effektivisering

FHI: 40 millioner i «ABE-kutt»

Foto

Marc Gayorfar er tillitsvalgt for NTL ved Folkehelseinstituttet. 

Blant etatene der ansatte mener seg vingeklippet av ABE-reformen, er Folkehelseinstituttet. Tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag ved FHI, Marc Gayorfar, hevder at budsjettene til FHI er barbert med 40 millioner kroner i løpet av ABE-reformens seks leveår. Og dette er kutt som har kommet oppå andre store kutt, påpeker han.

− ABE-kuttene er flate kutt som virker fullstendig mot sin hensikt, dersom hensikten er avbyråkratisering og effektivisering. De rammet FHI samtidig som vi fikk flere andre kutt og hele 10 virksomhetsoverdragelser i den samme perioden, inkludert krav om nedbemanning i tildelingsbrevet, uten at de sa noe om hva som skulle tones ned.

− ABE-kuttene fortsetter den dag i dag, etter ekstrabevilgninger til korona. Man gir og tar i samme slengen, selv etter at pandemien kom.

− I den samme perioden har konsulentbruken skutt i været. I 2020 brukte FHI 62 millioner på konsulenter. I år ligger vi an til adskillig mer, nærmere 120 millioner hvis samme trend som i første tertial fortsetter. Mye av dette kan selvsagt tilskrives pandemien, men konsulentbruken var på vei oppover allerede før koronaen kom.

Det er ikke bare FHI som har brukt penger på konsulenter i det siste. Aftenposten hadde nylig en oversikt som fortalte at Helsedirektoratet brukte 236 millioner kroner på eksterne konsulenter i 2020. Men konsulentbransjen levde godt også på andre etater. Her er noe eksempler:

• Skatteetaten: 803 millioner.

• Direktoratet for E-helse: 358 millioner

• Politiet: 333 millioner

• Utdanningsdirektoratet: 181 millioner.

Marc Gayorfar er imidlertid usikker på at et regjeringsskifte vil bidra til å bedre situasjonen i nevneverdig grad. Han mener politikerne ikke tar inn over seg hva statsforvaltningen egentlig har av oppgaver:

− Støre og Ap snakker om styrking av staten. Da må vi få en regjering som bevilger mer penger. En regjering som ikke kutter i bevilgningene, og som vet hva vi driver med. Og, om de kutter oss, bør de ha en tydelig formening om hva vi skal nedskalere. Flate kutt er uheldige kutt. De fører kun til at virksomheter må gjøre vanskelige prioriteringer som ikke er forsvarlige, og slik kan man ikke ha det når det er knappe ressurser og stadig økende mengde oppdrag, sier den NTL-tillitsvalgte i FHI.