Oljepengebruken litt ned fra rekordhøyt nivå
I dag legger finansminister Jan Tore Sanner frem statsbudsjettet for 2022. Bruken av oljepenger er anslått til 322,2 milliarder kroner, målt vedr det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Det tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen av året, og det betyr at tappingen av fondet reduseres fra takten på 3,6 prosent fra i fjor og kommer godt under handlingsregelen som sier at man over tid ikke bør bruke mer enn 3 prosent av kapitalen i fondet.
Da forrige budsjett ble lagt frem i oktober 2020, ble det foreslått å bruke 313,4 oljemilliarder, mens fasiten for 2020 da lå på 404 oljemilliarder for det året (i 2020-kroner).
I 2019, før man visste noe om den kommende pandemien, ble det foreslått å bruke 243,6 oljemilliarder i 2020. Dette tallet ble senere justert kraftig opp i revidert statsbudsjett i mai.
I 2018 foreslå regjeringen å bruke 231 oljemilliarder i 2019.
Nå er det klart at fasiten for 2021 endte på et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 406,8 milliarder kroner.
I meldingen fra Finansdepartementet er oljepengebruken for 2020 justert til 385,8 milliarder kroner, men det er målt i 2022-kroner – som altså tar høyde for prisveksten som har vært og er ventet å komme til år.
Samtidig anslår departementets fagfolk at veksten i økonomien i år vil lande på 3,9 prosent og fortsette i omtrent samme tempo neste år med en vekst i BNP på 3,8 prosent.
Budsjettimpulsen, altså det offentliges pengebruks effekten på den økonomiske veksten anslås å bli 2,6 prosent lavere enn året før.
Arbeidsgiverforeningen Virke er raskt ute med en kommentar til budsjettets hovedstørrelser. Sjeføkonom Lars Eivind Haartveit mener oljepengebruken var lavere enn ventet.
– Med høy vekst og raskt fallende arbeidsledighet skulle det bare mangle at oljepengebruken til neste år kommer inn under handlingsregelen igjen, men dagens tall var likevel noe lavere enn ventet, sier han.
Økonomiprofessor Ola Grytten sier til NTB at det er riktig og nødvendig å stramme inn oljepengebruken. Flere andre økonomer, blant annet DNBs Kjersti Haugland og NHOs Øystein Dørum, omtaler oljepengebruken som overraskende lav i forhold til hva de haddet ventet.
Andre mener pengebruken er fortsatt høy.
– Mange synes at det er et stramt budsjett, men det er jeg sterkt uenig i. Det er ikke et stramt budsjett i det hele tatt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til Finansavisen.