Ny bok om hvordan oppdrett av laks kan gjøres bedre

Hvorfor har dere skrevet denne boken?

– Simen Sætre og jeg hadde skrevet en artikkelserie om forskningen på laks og sjømat for Harvest og Morgenbladet. Da den var over, kom tomheten over oss: Hva nå, er alt over? Da bestemte vi oss.

– Vi ville ikke forlate et felt når vi endelig hadde fått mange kilder og godt overblikk, vi ville lage en nysgjerrig og kritisk bok om oppdrettslaksens historie, om hvordan det begynte og utviklet seg. Vi klarte bare ikke la være.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Når man starter noe nytt, som å sette titusener, etter hvert millioner, av tam laks i fjordene, starter man også et maskineri man ikke har oversikt over. Disse konsekvensene følger vi i boka.

– Vi har forsøkt å skrive om hvordan mat produseres, og effektene det kan ha for natur og økosystemer. Vi forsøker å gjøre naturen selv til hovedpersoner, som lakselusa og oppdrettslaksen, for eksempel.

– Viktigste poeng er hvordan kan denne matproduksjonen gjøres bedre, slik at man kunne blitt stolt av laksen vår heller enn at den skaper bitre konflikter om dyrevelferd og dødelighet.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Kjernen i boka er også journalistikkens kjerne: Å granske makta – og være på lag med de svakeste.

– Sosiolog Robert K. Merton skrev i 1936 en flott artikkel – «Teorien om uintenderte konsekvenser». Her beskriver han hvordan inngrep får konsekvenser man ikke har tenkt på, og her råder han mennesker med makt og store ambisjoner om å erkjenne at alt vi gjør, har en pris, en langkjedet rekke av effekter, slik man er så godt forberedt som mulig. Dette leder også senere til føre var-prinsippet. Denne tankegangen løfter vi frem i boka.

– Vi skriver også kapitler om lakseøkonomien og lakeoffentligheten og hvordan makt gradvis blir til.

Hvilke utfordringer møtte dere underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– 1. Hvis dyr er hovedpersoner, som oppdrettslaksen, hvordan skriver vi det lesverdig, slik at folk kan føle og forstå hva som står på spill? Det har vi brukt mye tid på, å skrive om natur på en spennende måte.

– 2. Hvordan lager vi et narrativ med dramaturgi i en bok med over 30 kapitler, med et langt spenn i tid og med tematisk ulike kapitler?

– 3. Hvordan skrive for allmenheten, ikke bare for folk som i utgangspunktet er en del av debatten om oppdrettslaks?

– 4. Innsynsbegjæringer tar tid, mye tid, lang tid.

Hva vil dere oppnå med boken?

– En bedre forståelse av historien bak den rosarøde fisken på sushibrettet, en dypere kunnskap om historien bak næringen «som skal ta over etter oljen» og aller helst: En god debatt om hvordan vi kan lage norsk laks bedre, med mindre sykdom, lavere dødelighet og mindre omkostninger for naturen i og rundt merdene.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– «Jeg hadde aldri trodd at kritisk journalistikk kunne være gøy å lese! Ja, selv kapitlet om lakselusa var artig! Ja, dette var jommen underholdende og spennende. Denne vil jeg anbefale til min nevø Anton og tante Borghild.»

– At naturen er en gedigen fantastisk og sinnrik organisme der alt henger sammen på enn mer intrikat måte enn vi forstår, og at det bør ligge en respekt i bunn når man skal ta i bruk naturen.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Pave Frans. Han holder noen kule taler om naturens utvikling og menneskenes påvirkning. Hadde vært gøy å bli lest i Vatikanet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Elizabeth Kolbert sin pulitzerprisvinner «Den sjette utryddelsen» og skotske Kathleen Jamie – fordi de på hver sin måte er mestere til å skrive om natur og menneskene i den.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Alle som klarer å skrive lesverdig og enkelt om noe vanskelig og komplisert.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Negativt: At overraskende mange er glad i strenge tiltak (også når de er satt i verk på tildels usikkert vitenskapelig grunnlag).

– Positivt: At overraskende mange lar seg omstille raskt. Og at det går an å leve fullverdig og godt, måned etter måned etter måned i nærområdet – gitt at nærområdet er godt. At bål med venner rundt alltid vil funke.