Industrien over hele landet er helt avhengig av EØS-avtalen for å kunne selge varene sine og ha forutsigbare rammevilkår, mener Høyre.

Foto

REUTERS/Yves Herman

− Norges problem er ikke at staten er fattig og bedriftene for rike

Publisert: 15. juli 2021 kl 10.40
Oppdatert: 6. august 2021 kl 09.53

Dette er det aller viktigste for Høyre i næringspolitikken, opplyser Margunn Ebbesen, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Næringskomiteen.

Og, for å klare å skape flere jobber i det private, mener Ebbesen at følgende tre punkter blir avgjørende:

  • EØS. Industrien over hele landet er helt avhengig av EØS-avtalen for å kunne selge varene sine og ha forutsigbare rammevilkår.

  • Konkurransedyktige skattebetingelser. Det innebærer blant annet å fase ut formuesskatt på arbeidende kapital slik at norske bedrifter ikke taper i konkurranse med utenlandske bedrifter.

  • Aktiv, ikke aktivistisk næringspolitikk. Politikerne skal legge til rette for at bedriftene kan skape jobber og verdier, ikke overta styringen av bedriftene med mer statlig eierskap og nye statlige bedrifter.

− Store deler av næringslivet har slitt fryktelig gjennom koronakrisen. Økte skatteregninger er ikke det som trengs nå. Norges problem er ikke at staten er for fattig og bedriftene for rike, sier Margunn Ebbesen til Dagens Perspektiv.

Næringspolitikk på agendaen

Norge skal omstilles. Vi skal skifte til grønt og vi skal digitaliseres. Samtidig blir vi stadig flere pensjonister og trygdede i forhold til andelen av befolkningen som er i jobb. Det innebærer at statskassa risikerer å skrumpe.

Næringspolitikk bør bli et viktig innslag i valgkampen foran høsten stortingsvalg. Derfor har Dagens Perspektiv invitert næringspolitikere fra partiene på Stortinget til en prat om hva de mener «Norge skal leve av» i tida som kommer. 

Her kan du lese hva de andre partiene mener om industri- og næringspolitikk. 

Koronakrisen kostet mange dyrt

Foto

Margunn Ebbesen, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Næringskomiteen. (Foto: Ryan Kelly / NTB)

Saken fortsetter under annonsen

Ebbesen mener regjeringen har truffet godt med sine krisepakker i løpet av koronakrisen. Hun synes ikke bedriftene skal måtte tåle høyere skatter eller på andre måter «gi tilbake» noe av den støtten de har mottatt. Men hun mener de økonomiske krisetiltakene bør opphøre når pandemien er over og landet «friskmeldes».

− I utgangspunktet er det viktig at staten klarer å redusere kostnadene sine etter pandemien. Krisetiltak skal være nettopp krisetiltak, uten at jeg kan si at alt må være akkurat som før pandemien, når vi forhåpentligvis snart kommer oss ut av krisen. I Aftenposten kom det jo nylig også frem at bedrifters overskudd var større enn hva de har mottatt i støtte, så dette tilsier vel også at vi har truffet ganske godt med koronatiltakene, sier hun.

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Et samlet Storting har bedt regjeringen gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtalen for norsk produksjon av viktige legemidler og gå i dialog med private aktører som ønsker å etablere vaksineproduksjon.

EØS avgjørende for eksport

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

Saken fortsetter under annonsen

− Satsingen på havvindnæringen er et godt eksempel. Det handler ikke bare om at Norge trenger enda mer ren energi, men også legge til rette for en ny leverandørindustri som skal være i stand til å eksportere når resten av verden følger etter, sier Margunn Ebbesen, og understreker at EØS er helt avgjørende for norsk eksport.

Høyre vil ikke spå noen dato, men. Johan Sverdrup-feltet skal blant annet produsere til ca. 2070

− Videre må vi skape en bedre gründerpolitikk slik at flere gründerbedrifter lykkes. Vi bør få på plass en gründerpakke med forslag om gründerpermisjon, en ny og forbedret opsjonsskatteordning og et arbeidsliv som er fleksibelt nok for gründerbedrifter, fortsetter hun, og gjentar at Høyre foreslår å fase ut formuesskatt på arbeidende kapital.

− Da vil den norske hotelleieren få like vilkår som den utenlandske.

Oljeproduksjon fram til 2070

«Alle» snakker om at olje- og gassvirksomheten er på hell, men det er uenighet om hvor bratt hellingen er og bør være.

− Når (omtrent) ser dere i Høyre for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

Saken fortsetter under annonsen

− Det vil være en gradvis prosess som i stor grad vil bli styrt av markedet. Etterspørselen avgjør. Etterspørselssiden vil blant annet avhenge av hvor raskt verden klarer å bygge ut nok fornybar energi, sier Ebbesen. Hun sier videre at Høyre ikke vil «spå noen dato» men at «alle analyser viser at det vil være betydelig behov for olje og gass også lenge etter 2050».

− Høyre vil ikke spå noen dato, men. Johan Sverdrup-feltet skal blant annet produsere til ca. 2070. Da vil verden bruke mye mindre olje og gass enn nå. De som produserer til lav kostnad med lave utslipp vil vinne i konkurransen. I så måtte ligger norsk sokkel godt an, blant annet ved at vi elektrifiserer produksjonen med grønn kraft.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Vi vil gjøre begge deler.

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc? Bør staten være en finansiell partner, eller kun «legge forholdende til rette med konsesjoner, skattepolitikk, etc?

− I noen tilfeller vil det være behov for subsidier, men det viktigste er gode rammebetingelser.

− Så dette med «å plukke vinnere» er ikke noe Høyre går inn for?

Saken fortsetter under annonsen

− Til en viss grad plukker vi vinnere, men vi gjør det gjennom å peke på næringer hvor vi tror Norge har konkurransefortrinn og kan lykkes. Vi satser på havvind, legger til rette for batteriproduksjon og vil starte med mineralutvinning under havbunnen. Derimot vil vi at bedriftene skal konkurrere om å levere løsningene.

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Høyre ønsker ikke grunnrenteskatt på oppdrett. Her har nettopp Stortinget vedtatt ei beskatning som er grei nok. Ytterligere beskatning av denne viktige næringen for oss er ikke greit, sier Høyres Margunn Ebbesen.