Mindre kreditt under korona

Ifølge Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO var gullalderen for salg av usikret kreditt i Norge perioden 2014 til 2018.

Forbrukslånsbanker som Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank hadde formidabel vekst i disse årene. Lønnsomheten var skyhøy og nykommere som Instabank og Easybank klarte også å etablere seg på denne tiden.

Forbruksfesten ble betalt med kredittkort.

Blitt bedre betalere

Men nå er det andre tider. Det siste halvåret har nordmenn fått 1 milliard kroner mindre i betalingsanmerkninger, melder Kredinor, et av landets største inkassoselskap. 

Ifølge analysesjef Magnus Solstad i Kredinor er en slik nedgang i betalingsanmerkninger svært uvanlig. I nesten alle år før pandemien var veksten i betalingsanmerkninger betydelig.

– Vi må antagelig mer enn 15 år tilbake i tid for å finne noe tilsvarende, jeg kan i hvert fall ikke huske å ha observert noe slikt. Inflasjon og innvandring, samt at en stadig større andel av befolkningen handler på kreditt, gjør at tallet normalt «alltid» skal stige, sier Solstad.

Foto

Analysesjef Magnus Solstad i Kredinor kan ikke huske å ha sett tilsvarende. Foto: Kredinor.

Målt i prosent er nedgangen fortsatt nokså beskjeden. Beløpet som er til betalingsanmerkning har gått ned med 1,4 milliarder kroner, fra 63,6 milliarder i januar 2021 til 62,2 1. august. Det er altså trendbruddet som vekker oppsikt.

Antall personer med betalingsanmerkninger har falt med rundt 230.000 under pandemien, det er 10 prosent målt i prosent.

Utviklingen henger sammen med at folk bruker mindre og betaler tidligere enn før. Da unngår de også inkasso.

– Veksten i betalingsanmerkninger var ganske kraftig i hele perioden frem til pandemien bremset forbruket. Så er det viktig å merke seg en betydelig forsinkelse i tallene. Det tar over et halvt år fra betalingsproblemer oppstår til det blir anmerkning. Det er altså først nå vi ser de positive effektene av endret forbruksmønster under pandemien, sier Solstad.

Mindre gjeld

Men det handler ikke bare om inkasso. Folk tar i mindre grad opp forbruksgjeld enn før også.

Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nedgangen vært om lag 14 prosent siden mars 2020.

Bare i august ble forbruksgjelden redusert med 1,2 milliarder kroner til det laveste nivået notert hos Gjeldsregisteret noen gang. Totalt utgjør forbruksgjelden nå 151,2 milliarder kroner, av denne er 129,8 milliarder kroner rentebærende.

– Koronapandemien har medført at nordmenn gjennomgående har levd mer sparsommelig. De som har beholdt jobben har brukt mer penger på å betale ned gjeld enn normalt. Og folk betaler raskere. Tidligere har eksperter spådd et ras av konkurser og at en gjeldskrise ville ramme nordmenn. Nå som vi er på vei ut av pandemien kan vi konkludere med at det ikke har skjedd, sier Solstad.

Erfaring med gjeldsregister

Det store spørsmålet er hvor mye av nedgangen som skyldes pandemien, nye reguleringer og Gjeldsregisteret som ble innført i juli 2019.

Ved SIFO har nevnte Christian Poppe og hans kollega Silje E. Skuland sett nærmere på innføringen av gjeldsregistre og hvordan det har påvirket bankene.

Ifølge rapporten deres er tiltaket ønsket velkommen og det har virket etter intensjonen. 

«Informasjon om folks usikrede gjeld i sanntid har økt presisjonen i kredittvurderingene, tilført bransjen økt profesjonalitet og redusert misligholdet av lån som er tatt opp etter at gjeldsregistrene ble operative», heter det i rapporten. 

Nå ønsker bankene å inkludere all gjeld i registrene for å få enda bedre oversikt. 

Samtidig går det frem at gjeldsregisterordningen også har noen negative sider. Enkelte av informantene som forskerne har snakket med, utrykker bekymring for økende mulighet for regulering og at bruken av skjønn i vanskelige saker forsvinner. 

Det er også en utfordring for konkurransen i markedet. Gjennom registeret vet nå alle om hverandres rentebetingelser og vil kunne tilpasse seg hverandre i tiden som kommer.

Men så langt har det ikke gitt høyere priser, snarere tvert om, ifølge rapporten.

Ser man på usikret forbrukskreditt som forbrukslånsbankene har spesialisert seg på, toppet det norske markedet seg i 2019 for deretter å falle kraftig. Det samme har ikke skjedd i Sverige eller i Finland.

Mulig utvidning på vei

Regjeringen varslet i vår at det vil komme flere forbedringer i reglene om gjeldsinformasjon. 

Gry Nergård som er forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, ser frem til modernisering av gjeldsordningsloven og er glad for at regjeringen ønsker å utrede nærere bruk av tilleggstjenester til kredittkort.

Tilleggsordninger kan være reiseforsikring eller rabattordning for bensin. Det skal være disse tilleggsytelsene regjeringen planlegger å regulere strengere, selv om et rent forbud utelukkes. 

I en artikkel på Finans Norges nettsider fra april sier hun at Finans Norge enige i at tilleggsfordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføringen av kredittkort:

– Det er for eksempel god skikk i næringen å ikke markedsføre tilleggsfordeler for nye kunder, og at informasjon om dette kun rette til allerede eksisterende kunder.

Tror på ny vekst - eller utflagging

På børsen har forbrukslånsbankene tilsynelatende ristet av seg en del av de dårlige nyhetene. Tirsdag kjøpte markedsdirektør i Instabank Jørgen Rui aksjer i egen bank til over en million kroner.

Instabank har vist godt vekst og inntjening det siste året, men det er mest på grunn av forbrukslån med sikkerhet i bolig.

Svenske Nordax fikk denne uken gjennomslag for sitt bud på Bank Norwegian fra 65,21 prosent av aksjonærene, de fleste analytikere tror oppkjøpet vil skje. Markedsverdien på forbrukslånsbanken er opp over 40 prosent det siste året. 

En grunn til at svenske banker er interessert i de norske forbrukslånsbankene er at ved å flagge ut banken, slipper man unna de særnorske kravene til kapital som er høyere enn de bransjen møter i Sverige.

Mens det kan kreves opp mot 5,5 til 6,5 prosent sikker kapital i balansen (og en ekstra systemrisikobuffer på toppen av det)  av en norsk forbrukslånsbank, må en tilsvarende svensk forbrukslånsbank bare stille en til to prosent i sikkerhet. 

Ifølge Finansavisen kan Norwax frigjøre nesten fire milliarder kroner i egenkapital ved å flagge ut Bank Norwegian slik selskapet allerede har gjort med Resurs Bank som i sin tid kjøpte yA Bank.