Lanserer laboratorium for bedre beslutninger i det offentlige

– Vi må tenke nytt om hvordan vi leverer tjenester, og det krever at vi tenker utenfor boksen. Håpet er at policy lab skal bli et sted hvor man kan eksperimentere seg frem til nye metoder og bedre og raskere resultater.

Det sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han har vært opptatt av å legge til rette for mer radikal innovasjon i offentlig sektor:

– Fordi teknologi og digitalisering gir helt nye muligheter til å løse oppgavene på helt andre og bedre måter.

En bredt sammensatt policy lab skal bli et laboratorium som kan eksperimentere seg fram til bedre og raskere resultater. Det kan for eksempel være å se med nye øyne på lover og regler som er til hinder for utvikling av nye og mer bærekraftige løsninger, eller aktivt prøve ut hvordan vi kan fjerne rotårsakene som hindrer oss fra å løse oppgaver på nye og mer innovative måter.

Astrup forklarer at et problem med innovasjon i offentlig sektor er at det kan være risikabelt.

Foto

Nikolai Astrup Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

– I offentlig sektor går vi tradisjonelt sakte frem, og det er med god grunn for vi vil ikke ta unødvendig risiko med skattebetalernes penger. Men skal vi oppnå økt innovasjon og bidra til større bærekraft, må vi tenke nytt og tørre å ta litt mer risiko. Policy lab er en metode for å gjøre dette uten at risikoen blir for stor. Vi må stykke det opp i biter, slik at det å gjøre feil ikke får alvorlige konsekvenser. Med eksperimentering vil vi også etter hvert se hva som egner seg i større skala, sier han og vektlegger viktigheten av at KS og regjeringen jobber sammen.

– Det er veldig mange utfordringer som ligger i skjæringspunktet mellom stat og kommune, og disse løser vi ikke uten godt samarbeid, sier han.

Regjeringen går nå inn med 5 millioner kroner fra statens side i prosjektet.

Problemene som nevnes som aktuelle har vært der i årevis. Hvorfor har man ikke tatt dette grepet før?

– Godt spørsmål, men dette var et tiltak vi lanserte i stortingsmeldingen om en handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Vi ser at om vi skal lykkes med å nå målene, er vi helt nødt til å tenke nytt og utradisjonelt. Og sammen med kommunesektoren får vi bedre tyngde. Det er nødvendig at omstillingen er godt forankret i kommunene, svarer Astrup.

– Jeg mener jo at det å jobbe med innovasjon i offentlig sektor må være et fundament for alt arbeid som skal skje de neste årene. Helt uavhengig av hvilken regjering som styrer. Handlingsrommet i norsk økonomi kommer til å bli mindre. Han viser til perspektivmeldingen som slår fast at handlingsrommet har vært på rundt 20 milliarder kroner per år de siste ti årene. De neste ti årene vil det skrumpe inn til 4 milliarder kroner per år.

– Da har man knapt satt spaden i jorden på Nordlandsbanen før man må kutte på andre områder. Vi vet at befolkningens sammensetning endrer seg raskt, andelen i arbeidsfør alder går ned og utgiftene til omsorgstjenester vil gå opp. Så skal vi løse klimautfordringene og nå bærekraftsmålene. Det innebærer at vi må tenke nytt og smartere. Policy lab alene kan ikke løse alle disse utfordringene, men det er et bidrag, sier Astrup.

Høyt prioritert i KS

– Det skjer innovasjon i offentlige sektor hele tiden, det er ikke slik at vi går fra en ørken til en oase nå, men samtidig må vi erkjenne at det er behov for enda mer gjennomgripende endringer. Vi lykkes ikke godt nok i stort.

Det sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. Han har gitt policy lab-prosjektet aller høyeste prioritet:

– Jeg er veldig opptatt av dette. Stadig mer av det vi gjør i KS handler om å være en utviklingspartner for kommunene. Vi skal hjelpe til å drive frem nødvendige endringer for kommunesektoren.

Historien bak at KS kaster seg inn i dette prosjektet med staten går langt tilbake. Gram forteller at de i KS lenge har sett behovet for å få mer ut av de ressursene kommunene faktisk har.

– Vi står midt i store demografiendringer, helsesektoren kommer til å måtte vokse, vi har et bekymringsfullt stor utenforskap blant unge, det er altfor mange som detter utenfor arbeidslivet og samfunnslivet og som igjen belaster kommunale tjenester. Klimaendringene kommer, og vi forventer strammere statsfinanser fremover. I sum vil dette slå blytungt inn i kommunesektoren.  Skal vi opprettholde langsiktig bærekraft, må vi endre måten vi jobber på, sier han.

Gram forteller at KS jobber mye med digitalisering og innovasjon i kommunesektoren allerede. Blant annet finnes det er partnerskap for radikal innovasjon.

– Men jeg tror vi kommer til å trenge enda mye større endringer enn det vi kan forvente å få ut av disse tiltakene, sier han.

Policy lab skal bidra til dette ved å gjøre det enklere å jobbe på tvers av fagområder og forvaltningsnivå. Hovedtema i første omgang bli aldring og utenforskap.

En stor utfordring for innovasjon i det offentlige er at man ofte støter på regulatoriske hindringer. I policy lab skal flere av disse avdekkes.

– En viktig hensikt med arbeidet er å identifisere det uhensiktsmessige, løfte frem ulike bestemmelser og bearbeide gode forslag til forbedringer av regelverket som foreligger, forteller Gram. – Poenget er å se på hvordan juridiske beskrankninger kan løses opp for å få til innovasjon.

Til nå har man gjennomført et forprosjekt for å samle internasjonale erfaringer.

– Hvilke forventninger har dere til at neste regjering følger opp?

– Med avtroppende regjering har vi fått struktur på mye av arbeidet og vi har kommet lengre på digitaliseringsområdet og med bærekraft og innovasjon. I våre innspill til den neste regjeringen er stødige rammevilkår for videre arbeid med dette høyt på listen, og gjerne enda høyere ambisjoner, sier Gram.

Hvordan vil dere måle suksess?

Gram vil se konkrete resultater.

– Hvis vi lykkes med å bringe konkrete eksempler og problemstillinger inn for policy lab og klarer å bearbeide det, og dersom det skulle lede frem til konkrete forslag til bedre regler, så vil det være en suksess. Poenget må være at der det er hindringer i veien, så må det gjøres noe med det på en systematisk måte, sier han.

Læringspunkter

Fagleder innovasjon i KS, Henrik Dons Finsrud, og programdirektør for partnerskap for radikal innovasjon i KS, Monica Fossnes Petersson utdyper om hvordan arbeidet skal foregår fremover.

Foto

Fagleder Innsikt og Innovasjon i KS, Henrik Dons Finsrud. Foto: KS.

Tanken er at prosjekter skal løftes inn i «laben» og kjøres over en periode – trolig kortere enn flere år, selv om tidsperspektivet vil variere med tematikken.

 Det har vært lærerikt å samle internasjonale erfaringer.

– De viktigste tingene er knyttet til fellesskap om eierstrukturen, sier Dons Finsrud. – At stat og kommune samarbeider om det vil gjøre det mulig å få til reelle forbedringer i reguleringene som helt frittstående enheter ikke koblet til makten aldri lykkes med.

Han peker også behovet for å sette sammen de riktige aktørene til hva som er den faktiske tematikken som skal undersøkes. Det vil være stor forskjell på hvem som skal vurdere ungt utenforskap eller regelverket innen plan og bygg for eksempel.

– Det er også rimelig klart at arbeidformen må være eksperimenterende. Da kan vi prøve ut ting mye raskere og finne frem til alternative reguleringer som kan fungere bedre enn gjennom alternativet som er utredning, sier Dons Finsrud.

Foto

Programdirektør for radikal innovasjon i KS, Monica Fossnes Petersson. Foto: KS.

Fossnes Petterson peker på at «laben» må ses på som et verktøy i alt pågående innovasjonsarbeid i det offentlige.

– Har man en problemstilling, vi vil at man skal tenke på å løfte den til policy lab hvor den kan verifiseres og man får testet eksperimentelle virkemidler. Kanskje finnes det ikke en helhetlig løsning i første omgang, men det kan være man kan utvikle delløsnigner som kan implementeres og bidra til en helhetlig løsning på sikt, sier hun.

I sum er tanken at et laboratorium skal gi politikere bedre grunnlag for beslutninger. Fortsatt er det en del spørsmål som ikke er besvart, slik som eierskap, finansiering og bemanning.