Klimaendringene kan knuse fattige lands økonomier
De mest sårbare landene vil i gjennomsnitt oppleve et fall i bruttonasjonalprodukt på 20 prosent innen 2050 dersom verden varmes opp med 2,9 grader Celsius (C).
Fallet i BNP vil i gjennomsnitt være på hele 64 prosent innen 2100. Det viser en ny rapport som ble offentliggjort mandag under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.
Når andre uke av toppmøtet innledes er det nettopp med søkelyset rettet mot fattige lands muligheter til å håndtere klimaendringer.
Studien på klimaendringenes økonomiske konsekvenser for verdens fattigste land er bestilt av britiske Christian Aid. Åtte av de ti mest berørte landene er i Afrika, to er i Sør-Amerika.
Studien viser at selv om den globale temperaturøkningen begrenses til 1,5 C – altså i tråd med det mest ambisiøse målet i Parisavtalen – vil de samme landene få et fall i BNP på 13 prosent innen 2050 og 33 prosent innen slutten av århundret.
Til dags dato har jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur steget 1,1 C sammenlignet med nivåene på slutten av 1800-tallet.
Trenger akutt hjelp
Hetebølger, tørke, flom og stormer er blitt mer intense og dødelige som følge av den globale oppvarmingen. Funnene i rapporten viser at over en tredel av verdens nasjoner trenger akutt hjelp til å bygge opp motstandskraft dersom deres økonomier skal tåle disse endringene.
– Muligheten for fattige nasjoner til å utvikle seg på en bærekraftig måte er satt i alvorlig fare, sier hovedforfatter av rapporten, Marina Andrijevic. Hun er forsker ved Humboldt-universitetet i Berlin.
– De politiske valgene vi tar nå vil være avgjørende for utviklingen framover, understreker hun.
Landene som omfattes av rapporten utgjør to sentrale forhandlingsblokker under klimaforhandlingene i Glasgow: de minst utviklede landene og Alliance of Small Island States, som er en gruppering av land som omfatter små øyer og lavtliggende kystland. De små øystatene er spesielt utsatt for stormflo som forverres av stigende havnivå.
Studien tar ikke hensyn til tilpasningstiltak, som potensielt kan begrense noe av skadeomfanget.
Hittil har rike land bare forpliktet seg til å gi beskjedne summer for å hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimapåvirkningene.
– Afrika har gjort lite for å forårsake klimaendringer, men denne rapporten viser at de vil møte de alvorligste konsekvensene. Det er dypt urettferdig, mener Mohamed Adow, direktør for den Nairobi-baserte tenketanken Power Shift Africa.
Sør-Sudan et eksempel
Hjelpeorganisasjonen Caritas Norge trekker fram et eksempel på et land som nå opplever en stor, klimaskapt humanitær krise: nemlig Sør-Sudan.
Organisasjonen viser til at Sør-Sudan er rammet av den verste flommen på 60 år. Flommen har drevet 623.000 mennesker på flukt og bidratt til at matusikkerheten i dette krigsherjede landet har nådd de mest ekstreme nivåene siden landet ble uavhengig i 2011.
– I tillegg viser nye tall fra Verdens matvareprogram (WFP) at Sør-Sudan er ett av landene med størst risiko for hungersnød. Av befolkningen på 11 millioner lever 7,2 millioner i alvorlig matusikkerhet, 1,4 millioner i akutt nød og mer enn 100 000 er rammet av sultkatastrofe, heter det videre i pressemeldingen fra Caritas.
Lover store summer
Den britiske regjeringen har sagt de har planer om å investere nærmere 300 millioner pund for å hjelpe de mest sårbare landene med å bekjempe virkningene av stigende temperaturer.
Målet er å gjøre utviklingsland selv i stand til å tilpasse seg klimapåvirkninger.
Storbritannia har som uttalt ambisjon om å få andre nasjoner til å gjøre langt mer for å støtte utviklingsland.
Rike land har lovet at de skal stille med minst 100 milliarder dollar (rundt 844 milliarder kroner) i året i klimafinansiering til fattige land fra 2020 til 2025. I forkant av COP26 ble det kjent at løftet lå an til å bli tre år forsinket.
Beregninger fra OECD, som altså ble offentliggjort en uke før forhandlingene i Glasgow startet, viste at målet ikke lå an til å bli oppfylt før i 2023.