Klart for riksrettssak mot Inger Støjberg i Danmark

Bakgrunnen for saken er Støjbergs ulovlige instruks i 2016 om at par som søkte asyl i Danmark, skulle skilles hvis den ene parten var mindreårig.

En granskningskommisjon kom fram til at Støjberg måtte ha visst at instruksen var ulovlig. Den brøt ikke bare med dansk lov, men også med den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon.

Kommisjonen konkluderte også med at Støjberg hadde gitt feilaktige opplysninger til Folketinget.

Støjberg selv avviser anklagene. I sin periode som utlendings- og integreringsminister ble hun kjent for sine mange innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken. Blant dem var beslutningen om at asylsøkere skulle få beslaglagt kontanter og dyre smykker på grensen. Det vakte også oppsikt at hun feiret de første 50 innstrammingene med kake.

Overraskende kommisjon

Folketinget stemte i begynnelsen av februar ja til riksrett mot Støjberg, og like etter forlot hun partiet Venstre. Hun har nå en uavhengig rolle i Folketinget.

– Det var ingen stor overraskelse at det ble tatt ut en riksrettstiltale, men det var en stor overraskelse at man nedsatte selve kommisjonen, sier jussprofessor Frederik Waage ved Syddansk Universitet i Odense.

Det var den nyinnsatte sosialdemokratiske regjeringen som tok initiativ til å nedsette granskningskommisjonen. Allerede under regjeringsforhandlingene etter folketingsvalget sommeren 2019 var en undersøkelse av hendelsesforløpet på tapetet.

– Den kom kun fordi Mette Frederiksen ble statsminister og ble presset av Radikale Venstre, sier Waage.

Radikale Venstre er et liberalt sentrumsparti som sammen med to andre partiet utgjør mindretallsregjeringens parlamentariske grunnlag.

Politiske interesser lå bak

Waage tror ikke det ville blitt noen granskning hvis Lars Løkke Rasmussen hadde kunnet fortsette som statsminister etter valget. Han tilhørte i likhet med Støjberg Venstre, men også han har forlatt sitt moderparti.

– Den ble initiert av politiske interesser, men da rapporten var klar, ble det et juridisk spørsmål. Hvis du har en rapport hvor en dommer har vært med og utredet saken, og som sier at Støjberg har brutt lover, er det vanskelig for Folketinget å se bort fra det og ikke reise tiltale. Hjulene begynte å snurre med rapporten, sier Waage.

Det er første gang siden 1993 og sjette gang i historien at en dansk minister stilles for riksrett. Men innen kort tid kan en annen politiker møte samme skjebne: Statsminister Mette Frederiksen. Hun blir nå gransket for sin rolle i avlivingen av millioner av mink, en ordre som ble gitt for å hindre spredningen av en mutert variant av koronaviruset.

Beslutningen gikk ut på at alle mink skulle avlives, også de som var friske og befant seg på minkfarmer uten koronasmitte. Dette viste seg å være ulovlig.

Innrømmet feil

– Hvorvidt Mette Frederiksen blir tiltalt, er et hypotetisk og politisk spørsmål. Men allerede nå er det fastslått at regjeringen har handlet ulovlig i minkspørsmålet, for det har regjeringen selv innrømmet. Derfor kan det teoretisk være grunn for en riksrettstiltale, sier Waage.

Samtidig trengs det flertall i Folketinget for å reise tiltale.

– Akkurat nå er det ikke sannsynlig med et flertall for tiltale, men kanskje hvis det kommer en ny regjering etter et nytt valg, mener jussprofessoren.

Danmark har ingen faste mandatperioder. Det er i stedet den sittende regjeringen som utlyser valg før den har sittet i fire år. Det betyr at Frederiksen må utlyse valg senest 4. juni 2023. En riksrettstiltale kan reises opptil fem år etter selve hendelsen.

Stor legitimitet

Selv om prosessen fram mot riksrett kan være drevet fram av politiske interesser, anses selve riksrettsprosessen i Danmark å være preget av stor rettssikkerhet. Dommen kan ikke ankes innen det danske rettsvesenet.

Et alternativ er å anke til Den europeiske menneskerettsdomstolen, slik tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen gjorde da han på midten av 1990-tallet ble dømt til fire måneders betinget fengsel i en riksrettssak. Men han vant ikke fram hos domstolen i Strasbourg.

– Man vurderte at det var en rettferdig rettssak etter å ha sammenlignet det danske systemet med lignende domstoler. Med den beslutningen ble det danske riksrettssystemet på en måte akseptert. Det er nå ingen diskusjon rundt dens legitimitet, sier Waage.

Han mener det er bra at halvparten av dommerne er politisk utnevnt, mens den andre halvparten kommer fra høyesterett.

Riksrettssaken mot Støjberg blir innledet onsdag 2. september, og det er planlagt over 30 rettsmøter. Hvis domstolen konkluderer med at Støjberg er skyldig, risikerer hun bøter eller fengsel.