– Jeg vil vise betydningen av taushet i fortellingene om tungtvannet

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Dette er en bok om aktørene som omga Hydros produksjon av tungtvann i tiden 1930-1960.

– Jeg har skrevet den for å vise betydningen av taushet i fortellingene om tungtvannet. Tausheten har preget både yrkesgrupper som offiserer og familiene som ble trukket inn i dette.

– Boka er et forsøk på å bryte både familiens og nasjonens taushet og fortelle en annerledes historie om norsk atomindustri.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Betydningen av tungtvannet for atombomben, og dermed som militært og diplomatisk pressmiddel kan ha vært forstått langt tidligere enn antatt. Norske beslutningstakere innenfor politikk og våpenindustri har hatt gryende forståelse av tungtvannet gjennom slutten av 1930-tallet, fulgt av dramatiske innsikter i 1940.

– For å forstå dette må man forstå nettverkene av norske offiserer og forskere forut for og etter felttoget i 1940. Tausheten som omga tungtvannet var tett, langt inn i familierelasjoner.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Gjennom sin atomteknologi, frambragt av nettverk, kunne Norge spille en vesentlig rolle i det 20. århundrets internasjonale energipolitikk. Nettverk er en uhyre viktig form for organisering, særlig i små nasjoner som Norge.

– Fortellingene om hva som skjedde blir ofte forenklet på en måte som skaper feilaktige bilder av heroiske enkeltledere. Særlig hemmelige nettverk er vanskelige å fortelle om og beskrive, fordi de oftest bare finnes som tillitsrelasjoner mellom personer med ulik organisatorisk tilhørighet.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Å arbeide med hemmelig og taushetsbelagt materiale er vanskelig. Det er lett å trekke feilaktige slutninger, noe jeg sikkert av og til har gjort. Det finnes både tåke og dekkhistorier der ute. I tillegg er norsk historie noen miljøers eiendom og dem skal man ikke legge seg ut med, ustraffet.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg ønsker at folk skal forstå utviklingen av det norske kunnskapssamfunnet som en dramatisk historie om nettverk av aktører. I et lite land er framveksten av kunnskap, industri og politiske eliter et relativt oversiktlig fenomen som man kan nøste opp fra ulike vinkler.

– I tillegg vil jeg gjerne bidra til en debatt om hvem som eier historien om nasjonens identitet. Noen gikk ut av 2. verdenskrig som vinnere, med retten til å trekke opp linjene for nasjonens forståelse i ettertid.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Leseren har forhåpentligvis vært med på en reise i etterretning, internasjonal politikk og atomteknologi, samt i hvordan historien grep inn i en vanlig norsk familie over flere tiår. Foruten å sette pris på reisen, håper jeg at leseren har fått et rikere syn på Norges vei til rollen som energistormakt.

Hvis flere forfattere: Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Jeg er formelt eneforfatter, men min fetter Arvid og min bror Vidar har vært uvurderlige deltakere i detektivarbeidet med å finne og fortolke informasjon. I tillegg til at de er eldre enn meg og husker mer fra tidligere tider, har de også tilbragt mange timer over dokumenter fra arkiver og bøker som vi har fortolket og diskutert sammen.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper etterkommerne av politimester Thorbjørn Hauger på Rjukan leser boka. Han fortjener en oppreisning som en av de viktigste bidragsyterne til at krigshandlingene på Rjukan stort sett endte opp i norsk favør.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Daniel Dennett's bok «From bacteria to Bach and back again». Det er en fantastisk bok om biologisk informasjonsbearbeiding fra encellede vesener til kunstig intelligens.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Patrick O'Brian's bøker om Jack Aubrey og Stephen Maturin fra sjøkrigen i napoleonstiden har gitt meg lange stunder i et selskap som lot meg holde ut internasjonale spenninger i jobben.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Å sette pris på fraværet av flyplasser. Jeg levde et liv i kø på flyplasser. Nå kan jeg nyte en ferie i hagen.