Irland og Estland sier ja til global skattereform – Ungarn nøler

Avtalen innebærer at noen av verdens største selskaper vil måtte betale minst 15 prosent i skatt. Den skal hindre at store multinasjonale selskaper registrerer seg i land der de slipper unna med mindre skatt enn andre steder.

Irland var først ute med å varsle sin tilslutning torsdag, og få timer senere fulgte Estland etter. Dermed er det bare Ungarn som står igjen.

Finansministre fra G7-landene sa ja til minst 15 prosent global selskapsskatt i juni i år. Måneden etter ble den vedtatt av G20-landene, og så langt er den signert av over 130 land.

Ungarn er imidlertid fortsatt skeptisk.

Tidligere i uka da Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó at landet muligens vil si ja til avtalen såfremt den ikke skader ungarsk økonomi eller setter ungarske arbeidsplasser i fare.

Store ringvirkninger i Irland

Irlands finansminister Paschal Donohoe kom med nyheten på en pressekonferanse torsdag kveld.

– Regjeringen har nå godkjent min anbefaling om at Irland slutter seg til den internasjonale avtalen. Jeg er helt sikker på at våre interesser blir bedre ivaretatt med avtalen, sa Donohoe.

Han la imidlertid til at landet har insistert på at ordet «minst» skal sløyfes foran 15 prosent, og at dette fortsatt er et viktig spørsmål som må avklares.

Reformen er ifølge Donohoe ventet å tre i kraft i 2023. I dag har Irland en selskapsskatt på 12,5 prosent, og den lave skattesatsen har ført til at selskaper som Apple og Google har etablert kontorer i landet.

Reformen vil gjelde 56 irske multinasjonale selskaper som har om lag 100.000 ansatte, samt 1.500 utenlandskeide multinasjonale selskaper som sysselsetter rundt 400.000 personer.

– Bidrar til en bedre framtid

Men den vil kun omfatte selskaper med en årlig omsetning på over 750 millioner euro i året. Mindre selskaper vil fortsatt betale 12,5 prosent i selskapsskatt.

Estland har fryktet at avtalen vil kunne ramme landets blomstrende teknologibransje, men nå sier statsminister Kaja Kallas at avtalen gir det beste utgangspunktet for å sikre at landets næringsliv og skattepolitikk «bidrar til en bedre framtid for oss alle».

Hun insisterer på at avtalen ikke vil ha noe å si for de fleste estiske selskaper.

– Den vil kun gjelde for datterselskapene til store multinasjonale grupper, sier hun.

Amerikansk støtte

Skatteforslaget fikk vind i seilene da USA i vår ga sin støtte til å innføre en global minstesats for selskapsskatt.

President Joe Bidens administrasjon foreslo først en minstesats på 21 prosent, men for å sikre bred støtte ble ambisjonene nedjustert.

– Verden er klar til å få slutt på det globale kappløpet mot bunnen i skattlegging av selskaper, og det er bred enighet om hvordan vi skal gjøre det – med en global minstesats på minimum 15 prosent, sa USAs finansminister Janet Yellen etter G20-møtet.

– Verden må nå handle raskt for å sluttføre avtalen, tilføyer hun.

En endelig avtale om reformen har vært ventet i forbindelse med G20-toppmøtet i Roma siste helg i oktober.