− Ingen statlig oppgave å være kapitalist

− For oss er det viktig at norsk næringsliv er konkurransedyktig, for å sikre og skape nye arbeidsplasser. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å senke skatter og avgifter for å gjøre det mer lønnsomt å skape nye arbeidsplasser i Norge, sier Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Han lister opp tre næringspolitiske saker som vil blir viktige for Frp den neste stortingsperioden:

Norge taper tusenvis av arbeidsplasser og milliarder i inntekter som følge av grensehandel. Vi vil sette norske avgifter ned til svensk nivå slik at folk kjøper varene i norske butikk.

Vi er mot symbolske klimatiltak som kun fører til økte kostnader for bedriftene. For eksempel vi økte utgifter på norsk sokkel kunne føre til at mer av oljeproduksjonen flyttes til andre land med lavere krav til utslipp.

Fjerne formueskatten som er en skatt på norsk eierskap.

Vekk med formuesskatten

Foto

Sivert Bjørnstad og Frp vil ikke at staten skal bli en kapitalist som eier en masse selskaper. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

− Dette er en komplisert problemstilling, og ingen enkel løsning. Jeg mener derfor regjeringen må komme til Stortinget med en plan for hvordan oppstartsselskaper skal vokse videre utover.

− Du er kanskje enig med dem som mener at formuesskatten har «skylda» for at det blir dyrere for nordmenn å investere og satse i Norge enn for utlendinger, som slipper formuesskatt?

− Jo, og derfor er vi for å fjerne formuesskatten fordi den kun rammer norsk eierskap, og favoriserer utenlandsk eierskap. Formuesskatten bør fjernes helt. Man bør starte med å fjerne den på arbeidende kapital og ved å øke bunnfradraget kraftig.

Etterspørselen skal styre oljesektoren

− Når (omtrent) ser dere for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

− De aller fleste framskrivninger viser at den globale etterspørselen etter olje vil være relativt stabil det neste tiåret, før etterspørselen gradvis vil avta de neste tiårene. Fremskrittspartiet støtter ambisjonen om at det globale forbruket av fossile brensler må ned, men mener i motsetning til flere av de andre partiene at dette må løses på etterspørselssiden og ikke på tilbudssiden ved og eksempelvis avvikle av olje- og gassnæringen i Norge.

− Så lenge etterspørselen er der bør Norge produsere olje og gass. De globale utslippene reduseres ikke av at Norge flagger ut olje- og gassvirksomheten til land som har betydelig høyere utslipp i produksjonen sin. Av både hensyn til globale utslipp og bærekraften i velferdssamfunnet vårt, mener Frp at Norge heller bør styrke sin energimakt, ikke fase den ut, sier Bjørnstad.

Det er ingen statlig oppgave å være kapitalist eller næringsutøver

Han mener videre at norsk gass vil spille en nøkkelrolle i overgangen til et samfunn med lavere utslipp ved at det faser ut europeisk kullforbruk med flere hundre millioner tonn CO2 årlig.

− Pandemien har vist hvor avhengige Europa er av stabile gassleveranser for å unngå økt forbruk av kull. Bloomberg kunne nylig melde at kullforbruket har økt med 15 prosent i Europa på grunn av problemer med gassleveranser på kontinentet. Da sier det seg selv at det er en dårlig ide når norske politikere av klimahensyn vil avvikle leting og redusere aktiviteten på norsk sokkel. På lengre sikt vil i tillegg norsk gass være avgjørende i utviklingen av utslippsfritt blått hydrogen som kan eksporteres videre til Europa og som kan gi nye inntekter, arbeidsplasser og kompetanse i hele Norge, sier Sivert Bjørnstad.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Fremskrittspartiet har vært den tydeligste motstanderen av elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Dette skyldes at det finnes svært få gode argumenter for hvorfor Norge skal fullelektrifisere sokkelen. Tiltaket har en skyhøy kostnad, estimert til  et sted mellom 1500og 8.000 kroner per tonn redusert CO2 nasjonalt, sammenlignet med andre klimatiltak som kvotekjøp, der prisen er 350 kr. per tonn. Eller skogplanting, med en pris på 50 kr. per tonn redusert CO2 globalt. Dessuten kan ikke regjeringen dokumentere at elektrifisering reduserer utslippene globalt. Overskuddsgassen som i dag drifter plattformene på sokkelen, vil ifølge selskapene bare bli eksportert og brent i andre land i stedet, sier Bjørnstad, og konkulderer:

−  I tillegg vil fullelektrifisering av sokkelen med strøm fra land spise opp store deler av kraftoverskuddet, presse opp strømprisen for kraftkrevende industri på fastlandet og for folk flest, og hindre krafttilgangen for ny industri som ønsker å etablere seg langs kysten, som eks batterifabrikker og datasentre.

Ifølge Sivert Bjørnstad er ikke Fremskrittspartiet motstandere av at oljeselskapene av kommersielle hensyn ønsker å kutte utslipp i Norge, men da må også selskapene selv ta regningen, mener han.

− Problemet i dag oppstår når de samme selskapene kan benytte seg av petroleumsskatteregimet å skrive av 78 prosent av utgiftene enten ved å bygge havvind, eller ved å elektrifisere sokkelen med strøm fra land. Da er det skattebetalerne som sitter igjen med størsteparten av regningen. Equinor har beregnet at det vil koste over 50 milliarder kroner bare å elektrifisere egne installasjoner på sokkelen. Store deler av denne regningen vil med regjeringens og enkelte av den øvrige opposisjonens politikk havne hos skattebetalerne og strømforbrukerne. Det mener Frp er uaktuelt.

Staten skal ikke være kapitalist 

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc? Bør staten være en finansiell partner, eller kun «legge forholdende til rette med konsesjoner, skattepolitikk, etc?

− Jeg mener statens rolle er å legge til rette for næringslivet gjennom stabile rammevilkår. Det er ingen statlig oppgave å være kapitalist eller næringsutøver.

− I utgangspunktet mener jeg private kan løse det aller meste staten gjør. Problemet i Norge er at de rødgrønne er allergisk mot private løsninger, selv om private kan løse oppgaver bedre og til en rimeligere pris.

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Grunnrenteskatt på havbruk er en veldig dårlig idé. Vi går sannsynligvis mot en utvikling hvor dagens konkurransefortrinn i Norge vil bety mindre og mindre og mer og mer av havbruket trekkes på land eller ut i utsatte havområder. Norges svar på dette kan ikke være økt skatt.

Så lenge etterspørselen er der bør Norge produsere olje og gass

− Er det noe vi kan skattlegge hardere så er det de globale, digitale gigantene, slik som Facebook og Google. Disse betaler i praksis ingen skatt til Norge, på tross av at de har store inntekter herfra.

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifisertes. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er 10 prosent dyrere strøm for forbrukere en grei pris å betale for elektrifisering av industrien og videre satsing på eksport av strøm?

− Det er en avveining som må tas knyttet til hvert enkelt tilfelle. For oss er det viktig å sikre industrien gode rammebetingelser og forbrukerne lave strømpriser. 10 prosent dyrere strøm er for mye over tid.

Bør produsere medisiner i Norge 

− Staten har støttet næringslivet med milliarder under koronapandemien. Bør noen av ordningen bli permanente, eventuelt utvides?

− Det må vi se på. Men det beste tiltaket vi kan gi norsk næringsliv er å senke skatter og avgifter, bygge mer vei slik at varer kommer raskere ut i markedet, og fjerne offentlig rapportering som koster næringslivet enormt mye. Og ikke minst gi næringslivet gode, langsiktige rammevilkår.

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Ja, og det har vi foreslått en rekke ganger. Det er viktig at vi legger til rette for å skape nye og flere jobber, men også for å gjøre oss mindre sårbare.

− Hva blir den aller viktigste næringspolitiske saken for dere i Fremskrittspartiet foran stortingsvalget?

− Fjerne skatter og avgifter som svekker norske bedrifters konkurransekraft.