Forslaget kommer for å sikre at flere med lav inntekt kan komme inn på boligmarkedet, sier kommunal- og distriktsministeren.
Husbanken får 2 milliarder mer til startlån for nye boligkjøpere
− I budsjettet foreslår vi å styrke Husbanken slik at flere familier kommer seg inn på boligmarkedet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NTB.
Regjeringens forslag betyr at Husbankens låneramme økes til 21 milliarder kroner. For kommunene betyr det ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet at de kan hjelpe mer enn tusen flere familier fra leie til eie med startlån.
I 2020 økte Stortinget Husbankens låneramme med 5 milliarder kroner til 21 milliarder kroner som et koronatiltak. Det bidro til at fjoråret ble et rekordår for startlån. Kommunene lånte 13,2 milliarder kroner fra Husbanken og utbetalte selv 11,8 milliarder kroner i startlån til bolig til vanskeligstilte, til sammen til over 7.000 låntakere.
Startlån:
-
Kommunene låner midler til startlån fra Husbanken, som de låner ut videre til egne innbyggere.
-
Hovedmålgruppen er økonomisk vanskeligstilte husstander som ikke kan få lån i private banker. Barnefamilier prioriteres.
-
Et gjennomsnittlig startlån i 2020 var på 1,9 millioner kroner, som utgjorde snaut 87 prosent av gjennomsnittlig kjøpesum på 2,2 millioner kroner.
-
Mer enn 90 prosent av dem som fikk startlån i 2020, hadde under 300.000 kroner i årlig husstandsinntekt.
-
Modellen «eie først» innebærer startlån og tilskudd fra kommunen til å kjøpe bolig.
-
Med «leie til eie» kan man leie i noen år mens man bygger opp egenkapital og deretter få kjøpe seg inn. Det fins mange ulike varianter.
Kilder: Kommunaldepartementet og Huseiernes Landsforbund
Mer til barnefamiliene
Stadig mer går til barnefamilier, viser tall fra Husbankens årsrapport. Ifølge departementet er nettopp barnefamiliene en prioritert gruppe, og de fikk 58 prosent av alle startlånene i fjor.
− Behovet for startlån øker, og kommunene bruker ordningen aktivt. Nå kan vi hjelpe enda flere familier med lav inntekt inn på boligmarkedet, sier Gram, som understreker at den sosiale profilen på lånene skal sikres.
Egenkapital-krav som før
Da Støre-regjeringen tiltrådte, tok Norske Boligbyggelag (NBBL) til orde for startlån også til unge med betalingsevne, men uten nok egenkapital.
Kommunal- og distriktsministeren sier at dette ikke prioriteres i denne omgang.
– Vi må se på mange sider av boligpolitikken, og dette er ikke en ukjent problemstilling, men det er noe vi må se videre på, sier han.
I Hurdalsplattformen heter det blant annet at «regjeringen vil legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital».
– Høy boligprisvekst gjør det stadig vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. Antall leietakere har økt med 90.000 de siste fem årene, det betyr at andelen som eier egen bolig, har falt med et helt prosentpoeng. Utfordringene på boligmarkedet får negative økonomiske og sosiale konsekvenser, påpekte NBBL.
Familier med lav inntekt først
I denne omgang er det altså lavinntektsfamilier som er prioritert.
– Dette forslaget kommer for å sikre at flere med lav inntekt kan komme inn på boligmarkedet. Det ville være uheldig hvis vanskeligstilte familier fikk avslag, sier Gram.
Statsråden forsikrer at regjeringen har omfattende ambisjoner i boligpolitikken og at målet er at flere skal få eie sin egen bolig.
– Husbanken skal få et større ansvar enn i dag. Vi skal også legge fram en egen melding, der vi blant annet skal se på geografiske og sosiale forskjeller, sier han.
