– Håper Jonas Gahr Støre leser boka

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har skrevet en humørfylt bok for en bred leserkrets om å leve et fornøyelig liv uten større forbruk av energi.

– Vi er i ferd med å bryte ned grunnlaget for liv på jorda. En årsaksfaktor er vekstideologien som forkynnes i vår tid: alt vil bli bra, om vi øker energiforbruket og bryter ned flere ressurser.

– Forestillingen er for meg gåtefull. Hensikten med tilværelsen må være å ha det bra, ikke å holde et økonomisk system ved like ved å legge verden øde.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Vi er sosiale vesen og trives best i fellesskap. Individorientering og prestasjonskultur skaper utenforskap.

– Nøysomhet og mangesysleri er en livsform som gjør livet interessant. En tilegner en seg kyndigheter som til sist fyller livet med små gleder.

– Alle mennesker ønsker at dagene skal gå langsommere og inneholde flere vafler.

– «Vekst» er ikke svaret på alt. Innlevelse kan være vel så bra.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Synspunktene jeg fremmer er neppe nye, men jeg leverer dem med en munterhet som ikke er utbredt i den offentlige samtalen om naturvern versus vekstideologi. Naturvernere er gjerne oppfattet som humørløse gledesdrepere. «I Hamsuns kalosjer» er ei glad bok om å finne fornøyelser i hønsehold og i å bibeholde fiendskapet til en rev.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Den største utfordringen er å skrive gjennomgående friskt og humørfylt om bakenforliggende tema som er truende for livet på jorda. Det er en motsetningsfylt oppgave, slik selve livet også ofte arter seg.

– Da må en leke seg videre, og slik er det også med tekst – alt går bedre i lek enn i alvor.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg vil nå fram med den gamle sannheten at livet er på sitt beste når vi bruker det. Den forbitrede jakten på underholdning og optimal nytelse, driver oss mot et sted vi ikke vil være.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Et godt liv er ikke noe en kan kjøpe. Fire hundre år før Jesus gjorde Aristoteles det klart at det å ha det bra er belønning for livsmestring. Om vi handler med kyndighet og i det godes tjeneste, vil godfølelsen komme av seg selv – ikke noe hokus pokus med varehandel.

– Om dette budskapet synker inn, vil forestillingen om å realisere seg gjennom forbruk møte motstand.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet (og arbeiderbevegelsen) må reorientere seg mot verdier som folk kan støtte seg på i årene som kommer. Det er slik vi kan finne veien mot bærekraft – ikke ved å bruke strømmen vi trenger til ren industri for å bore etter olje.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Svar på brev frå Helga», av Bergsveinn Birgisson. En roman som får deg til å veksle mellom å gråte og skratte, som ryster og som oppleves som sann i sin løgnaktighet. Formidabel oversettelse av Johannes Gjerdåker.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Alf Prøysen. Jeg vokte opp på Toten med en dialekt som er i slekt med Prøysens ringakermål. Nå har jeg bodd så lenge andre steder at jeg begynner å miste fornemmelsen for dette språket. Det er fortvilende. Prøysen fortalte oss sannheter om menneskelige mellomværender. Hans sannheter holder en sjeldent høy karat.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg skrev boka under epidemien, og det passet godt. Lærdommen fra epidemien sammenfaller med bokas budskap: Lykke er ikke noe en finner under en langhelg i Amsterdam, den bor i samtalen med mor.