Halvledere er blitt den nye oljen

Akutt mangel på halvledere har blitt en gjenganger de siste månedene, spesielt i bilindustrien. Det handler om problemer med å få tilgang på tilstrekkelig mange av de bitte små og teknisk kompliserte små chipsene som digitaliserer og automatiserer alt fra biler til brødristere.

Halvlederindustriens ordrebøker er sprengfulle. Det utløser nå en geopolitisk kamp om industriell makt der Kina og USA står i hvert sitt hjørne i ringen.

– Taiwan er det nye Saudi-Arabia, sier Geraldine Sundström i det tyskeide amerikanske investeringsselskapet Pimco. Hun er porteføljeforvalter og ekspert på halvlederindustri.

Økt geopolitisk spenning

På samme måte som Saudi-Arabia har gjort som oljegigant siden 1970-tallet, kommer Taiwan, ifølge Sundström, til å spille en nøkkelrolle når de to økonomiske stormaktene barker sammen.

– Det er allerede spent situasjon rundt Sør-Kina-havet. Dette kommer til å bli et område med enda større geopolitiske spenninger fremover, sier Sundström.

Hun ser på halvledere som den nye tidsalderens olje, men med en viktig forskjell:

– Du kan jo i prinsippet ikke lagre halvledere. Olje for 20 år siden og olje i dag er samme sak. Men halvledere er laget til spesifikke formål. De blir ofte foreldet på noen få år. Det gjør det mye mer komplisert å sikre forsyningen, sier hun.

Det er en egenskap som tilrettelegger for store barrierer rundt sektoren. Det kreves kapitalinvesteringer på kanskje hundretalls milliarder kroner, langvarige partnerskap med store industrikunder, politisk støtte, og vellykket forskning og utvikling i mange år for å kunne sette i gang en konkurransedyktig halvlederfabrikk.

USA og EU vil satse

USAs andel av den globale halvlederproduksjonen har siden 1990 falt fra 37 til 12 prosent, til tross for at asiatiske kjemper som taiwanske TSMC og sørkoreanske Samsung har bygget fabrikker i USA.

President Joe Biden vil snu trenden og satse 50 milliarder dollar på å bygge opp mer produksjon i USA. Det snakkes også mye om at amerikanske Intel må flytte produksjon hjem.

I Europa er situasjonen enda dystrere i samme 30-årsperspektiv. Sveitsiske ST Microelectronics, tyske Infineon og nederlandske NXP Semiconductors og ASML er fortsatt tunge aktører i sektoren, men deres produksjon er spredt over hele verden.

– Den enkle forklaringen på det er at vi har blitt utkonkurrert av bedre og billigere produkter fra andre land, sier Mats Kinnwall, som følger utviklingen som sjeføkonom for den svenske bransjeforeningen Teknikföretagen.

– I Kinas fang

EUs industrikommissær Thierry Breton fikk nylig 22 medlemsland til å skrive under på en intensjonsavtale der målet er at EU skal fordoble sin produksjon av halvledere på ti år, til 20 prosent av verdens forsyning.

– Man er redd for å havne i fanget på Kina, sier Kinnwall.

– Det burde finnes argumenter for europeisk produksjon hvis man er redd for å havne i en utpressingssituasjon, legger han til.

Men fra et økonomisk perspektiv synes han ikke at EUs strategi har noe for seg.

– Jeg er ingen forkjemper for store, statlig styrte investeringer der politikere og byråkrater peker ut hvor fremtidens vekstnæringer skal være. I utgangspunktet tror jeg at markedet er bedre egnet til å håndtere det, sier Kinnwall.

Koronapandemien har ført til forstyrrelser, blant annet som følge av restriksjoner for å begrense smitteutbrudd. Men til tross for det, økte salget av halvledere 6,8 prosent i fjor, til rundt 3.610 milliarder kroner, ifølge bransjeorganisasjonen WSTS. I år ventes veksten å bli på 10,9 prosent.

Forverret halvledermangel

Men logistikk- og produksjonsproblemer er utbredt. På toppen av effekt fra nedstengninger og lagerrengjøring under pandemien, ble Texas rammet av en ekstrem kuldebølge i februar i år. Dette rammet hardt halvlederfabrikker som Samsung, Infineon og NXP har i den amerikanske delstaten.

Kort tid etter ble Renesas Electronics' halvlederfabrikk utenfor Tokyo rammet av storbrann. Dette rammet bilproduksjon direkte.

Tilnærmet alle bilprodusenter, også i vårt naboland Sverige, melder nå for tiden om mer eller mindre alvorlige produksjonsforstyrrelser på grunn av halvledermangel. Bare i USA snakkes det om et produksjonsbortfall på 300.000 kjøretøy og titusener av tapte arbeidsplasser.

Situasjonen ligger an til å bli forverret i andre kvartal som vi nå er inne i.

Problemet rammer også andre sektorer, som elektronikk, telekommunikasjon, hvitevarer og energi. Halvledermangelen presser prisen på både halvledere og produktene de brukes i, oppover.

– Det kan bli en ganske langvarig periode før man får balanse mellom tilbud og etterspørsel på disse varene, sier Kinnwall.

Strukturelt skifte

Stalltipset er at den mest akutte mangelen i beste fall kan utbedres om noen måneder eller et halvt år. Men egentlig har halvledermangelen har bare så vidt begynt, mener Sundström.

– Selvsagt kommer en del av mangelen til å bli utbedret. Men vi står overfor 5–10 år med svært begrenset tilgang på halvledere, sier hun.

Ubalansen som gjør henne bekymret, handler ikke om produksjons- og leveringsproblemer, men om kraftig økning i etterspørselen. Økningen i etterspørselen kommer til å være på et tosifret antall prosent de neste fem årene, ifølge Sundström.

– Jeg tror at trenden vil komme til å fortsette å øke lenger enn det, når vi tar hensyn til utviklingen av selvkjørende kjøretøy, elbiler, robotisering, automatisering, kunstig intelligens, smarte byer, fornybar energi. Det kan fortsette i tiår, sier hun.

– Dette handler ikke om bare halvledermangel, forårsaket av alle som jobber hjemme under pandemien og sånt. Endringen i etterspørselen går mye dypere enn det. Forandringen er strukturell, sier Sundström.