Folk i distriktene minst fornøyd med det meste

Det kommer frem i den store innbyggerundersøkelsen som DFØ har ansvaret for. 

Innbyggerundersøkelsen har undersøkt folks holdninger på en rekke områder siden siden 2010. Den ble i år sendt ut til 40.000 innbyggere i mai. Totalt svarte 9900 personer. Undersøkelsen brukes særlig av offentlig sektor til å vurdere hvor fornøyde folk er med offentlige tjenester. 

Og selv om folk er stort sett fornøyd, går det et skille mellom by og land.

Nedlagte lokalsykehus og kommunesammenslåinger og det som er omtalt som et distriktsopprør som følge av mangel på lokaldemokratisk forankring de siste årene, skal fanges opp i undersøkelsen via et nytt spørsmål i år: Er det sannsynlig at man får påvirke en beslutning som har betydning for området der man bor?

I snitt mener de som har svart på undersøkelsen at, nei, det er det i grunnen ikke. Gjennomsnittskåren er 40, som er lavt når skalaen går til 100. Samtidig har man heller ingen tidligere resultater å sammenligne med. Når det kommer til oppfatningen om at politikerne lytter til dem, skårer igjen folk i de minste kommunene lavest, og de største høyest.

Også når det kommer til troen på egne evner til å delta i lokal- og nasjonal politikk, avdekker et gap mellom sentrum og periferi. Avstanden fra minst til størst er på 6 poeng (46 til 52).

DFØ har gjennomført nærmere analyser hvor det kontrolleres for kjønn, alder og utdanning. Disse styrker konklusjonen om at tryggheten på egne evner til å delta er lavere i de mindre sentrale kommunene, men viser også at utdanning er en viktigere forklaring enn bosted.

Videre viser undersøkelsen at folk i distriktene er mindre fornøyde med kvaliteten på tjenestetilbudet enn de som bor i de mest sentrale kommunene. 

Dette kommer trolig heller ikke som noe sjokk at minst er mest misfornøyd. Et sentralt argument for kommunesammenslåing har hele tiden handlet om at små kommuner ikke har ressursene til å gi et fullverdig tjenestetilbud.

På det politisk viktige samferdselsområde gir innbyggerne veikvaliteten en skår på 55, som riktignok er er kraftig oppgang fra 43 i 2013, men som skjuler geografiske forskjeller. Innbyggerne i de minste sentrale kommunene er minst fornøyde med en skår på 49.

De som bor i de minst sentrale kommunene, er mindre fornøyde med kvaliteten på helsetjenestene også. Troms og Finnmark skiller seg ut med lavest skår på både det statlige og kommunale tjenestetilbudet.  

Ifølge DFØ som har gått igjennom resultatene, er deres inntrykk at innbyggerne i Norge i hovedsak er tilfredse med tilværelsen. På spørsmål om hvor fornøyde folk er med tilværelsen alt i alt, ender snittet på 76. Samtidig er nedgangen ganske dramatisk fra det rosenrøde nivået i 2017 da snittet endte på 82. 

Endring siden 2013

For Erna Solberg er undersøkelsen ganske oppløftende. Siden 2013 har folks oppfatning av kvaliteten på offentlige tjenester med tanke på skatte- og avgiftsnivå og egenandeler, som Solbergregjeringen totalt sett reduserte, ikke overraskende kanskje, økt. I 2010 fikk dette målet en skår på 45. I 2013 økte den til 53, og nå i 2021 lå den på 60. 

Folks tilfredshet med sykehusene har også økt fra bunnnivået i 2013 på 65 til 77 i 2021. Selv om det siste året trolig er påvirket av at helsevesenets innsats under pandemien, har trenden vært gradvis økende. Siden folk i sentrale strøk er mest fornøyd, er siste tiårs sentralisering en mulig forklaring på det. 

Av indikatorer som har gått i feil retning for den forrige regjeringen, er muligheten til å finne arbeid og muligheten for høyere utdanning. Begge disse lå høyere i 2013 enn i dag, selv om de fortsatt ligger på svært høye nivåer. 

Da er det nok mer alvorlig etter åtte år med Høyre-ledet regjering at folk i snitt svarer 52 av 100 på hvordan de anser sannsynligheten for at rammevilkårene på tidspunktet man starter en bedrift vil være forutsigbare og bidra til å sikre en levedyktig bedrift fremover. 

Når det kommer til integrering av innvandrere, mener folk at myndighetene stort sett ikke lykkes særlig godt. Gjennomsnittet ligger på 56 poeng og har ikke rikket seg siden 2013. Og oppfatningen av myndighetenes arbeid med likestilling toppet seg også i 2013 og er nå på 66. Her skårer kvinner i snitt ti poeng lavere enn menn.