Et varslet elektrosjokk

Elektrifiseringen går inn i en tøff politisk periode. Folk liker ikke økende strømpriser, og denne uken ble strømprisen førstesidestoff rundt om i verden. Samtidig vil Norden trenge opptil 20.000 vindmøller innen 2050, slår rapport fast.

Strømleverandøren Tibber advarte denne uken om at spotprisen kunne komme til å treffe to kroner per Kwh i korte perioder fremover. I august lå gjennomsnittsprisen på 94,7 øre per Kwh, en oppgang fra 14 øre/kWh for ett år siden, og fra mer normale 50 øre/kWh i mars.  

En del av den høye strømprisen i Norge forklares med tørke. Nivåene i norske vannmagasin er på de laveste siden 2013. For to uker siden var magasinfyllingen på kun 67 prosent mot et vanlig nivå på 80 til 90 prosent på denne tiden.

Det treffer lommeboken. Ifølge Energi Norge-tall gjengitt av Finansavisen har en husholdning med et gjennomsnittlig forbruk på 16.000 Kwh per år betalt 2500 kroner mer for strømmen i første halvår 2021 sammenlignet med 2020.

Aktørene i bransjen forventer likevel ikke at de høye strømprisene skal vedvare spesielt lenge. Leder i vindkraftprodusenten Cloudberry, Anders Lenborg, sier til Finansavisen at han selv om han tror på høyere strømpriser på sikt, tror han ikke dagens høye nivå vil vedvare over en lengre periode nå. Til det er utviklingen i for stor grad drevet av en tørr sommer, ifølge ham.  

Høye priser i Europa

Men tørke forklarer ikke alt. Prisene har også økt kraftig i store deler av Europa.

Fra et normalt nivå på i overkant av 50 øre per kWh, ligger spotprisen i Spania nå på 140 øre per kWh. Og mens snittprisen for strøm i Storbritannia de siste 10 årene har pleid å ligge i underkant av 50 øre per kWh, har den nå plutselig eksplodert. Torsdag krøp spotprisen opp til 3 kroner per kWh, eller 500 prosent over 10 års-snittet.

Samtidig har prisen på råvarer som ofte brukes til å lage energi, som kull og gass skutt i været. Kullprisen er nå nesten på høyde med rekordnivåene fra 2008. Og prisen på gass ligger også langt over nivåene fra de siste fem årene.

En del strømprodusenter peker på den økende karbonprisen som en viktig forklaring.

EU har gjennom innstramming av sitt karbonkvotesystem lykkes med å gjøre det dyrere å lage strøm med fossil energi ved at produsentene må kjøpe utslippskvoter. Disse kvotene har gått fra å koste rett rundt 30 euro per tonn CO2 i mars 2021 til 62 euro per tonn nå i september. Det er altså snakk om en dobling i prisen på å forurense i løpet av et halvt år.

En siste grunn til de store utslagene, er overgangen til mer fornybar energi.

I Storbritannia kollapset to små energiprodusenter, med rundt 94.000 kunder til sammen, denne uken.

PfP Energy og MoneyPlus Energy var heller ikke de første små aktørene som kastet håndkledet. Tidligere i år har tre andre forsvunnet ut av markedet. Og totalt har 20 forsvunnet siden 2018. Flere eksperter frykter at enda flere vil gå under i de kommende månedene.

Ordningen The Renewables Obligation skal støtte opp om fornybar energiproduksjon ved at strømleverandørene må kjøpe en viss andel av strømmen sin fra fornybare produsenter.

Det er når de små energiselskapene ikke lykkes med å gjøre dette at de bygger opp gjeld til Ofgem, Storbritannias tilsynsmyndighet for strømprodusenter. Og når de ikke lykkes med å betjene denne gjelden, velger de heller å legge ned.

Og når vinden ikke blåser, er det for lite fornybar energi å kjøpe. Strømnettet blir også overbelastet. 6. september betalte britiske myndigheter 4960 pund per mWh, eller rundt 50 kroner per kWh, for å starte opp gassproduksjon på kort varsel etter at vindkraften plutselig uteble. Gasskraftverket var i operasjon i 30 minutter.

Fornybar utbygging

I en ny rapport fra Nordisk ministerråd omtalt hos Energi og Klima grå det frem at Norden ikke kommer utenom en massiv utbygging av ny vindkraft hvis målet om karbonnøytralitet skal nås innen 2050.

Scenarioene som tegnes opp er at vindkraft på land og til havs star for 40 til 50 prosent av nordisk kraftproduksjon i 2050, mot 15 prosent i dag. Det kan innebære 10-20.000 nye turbiner.

Gitt den store motstanden mot vindkraft på land, er det mange som peker på havvind som stadig viktigere. Men utbyggere har vært tydelige på at de ikke kommer til å bygge ut havvind uten mulighet til å koble seg på utenlandske strømnett. Utbyggerne hevder lønnsomheten i prosjektene forsvinner dersom de ikke kan selge strømmen i de europeiske markedene.  

• Elektrifiseringens skyggeside| Frykter flere strømbrudd de neste tiårene

Statnett-direktør Hilde Tonne sier til Dagens Næringsliv at en såkalt hybridløsning vil være det klart mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet. Det innebærer at havvind på norsk sokkel kan kobles til kraftnettet i Norge, men også får en kabel ut til Europa.

På rødgrønn side er Senterpartiet og Rødt motstandere av kabler til utlandet, mens SV har åpnet for hybridløsningen gitt at det ikke gir høyere strømpriser på land.