– Da Støre sa at «fondet er et politisk verktøy», gikk det kaldt ned over ryggen for det norske byråkratiet
Økonomi-professor ved UiO Kjetil Storesletten er en av Norges mest siterte forskere. Han tror Norges neste sentralbanksjef med fordel bør ha ryggrad til å stå imot politisk press.
– Da Støre sa at «fondet er et politisk verktøy», gikk det kaldt ned over ryggen for det norske byråkratiet. Var det en ren bløff eller forsnakkelse? Hvis han virkelig mente det han sa, så tror jeg det kan være nyttig med en sterk sentralbanksjef som kan være en motkraft til politisk eksperimentering med fondet, sier han til Dagens Perspektiv.
Den nye grønne klimafraksjonen på Stortinget, MDG, SV og Rødt, uttalte i 2019 at de ønsker at oljefondet i større grad brukes for å nå klimamål.
Under landsmøtet til Arbeiderpartiet i vår vedtok partiet at det skulle jobbe for å «sørge for en mer helhetlig styring av den ansvarlige forvaltningen». Det ble av VG-kommentator Hanne Skartveit sett på som at Ap-leder Jonas Gahr Støre ønsker å legge sterkere politiske føringer på Oljefondet.
Støre har flere ganger uttalt at han ønsker at fondet gjør mer klimavennlige investeringer. I partiprogrammet heter det nå at «Arbeiderpartiet vil gjøre SPU (Statens Pensjonsfond Utland) til det ledende pensjonsfondet i verden innen ansvarlig forvaltning generelt og håndtering av klima- og naturrisiko spesielt». Partiet vil videre skjerpe reglene for når SPU kan selge seg ut av selskaper som byter menneskerettigheter, ødelegger natur eller står for uakseptable utslipp av klimagasser. Fondet skal fortsatt få investere i infrakstruktur for fornybar energi, noe Oljefond-sjef Nicolai Tangen har startet med. Samtidig skal det holdes fast på målsetningen om høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko.
Til spekulasjonene rundet hvem som blir neste sentralbanksjef sier Storesletten at han ikke kjenner til at en ledende politiker senere tar denne rollen – noe som kan skje dersom den neste finansministeren ansetter Jens Stoltenberg.
– Men jeg tror det er svært liten politisk uenighet om pengepolitikken i Norge, og jeg ser ikke noen konflikt der i forhold til en eventuell ansettelse av en tidligere politiker, sier han.
Storesletten mener det ligger betydelig mer sprengkraft i rollen som sjefen for sjefen for Oljefondet.
– Tangen rapporterer til sentralbanksjefen og i denne rollen for sentralbanksjefen er det materiale for politisk uenighet. Ville det være en styrke eller svakhet at sentralbanksjefen i så henseende er en tidligere topp-politiker i stedet for en tidligere topp-byråkrat, slik tradisjonen har vært? Jeg er usikker. Det er veldig viktig at fondet og «fondsmodellen» ikke kommer «i spill» i den forstand at fondet blir brukt som et politisk verktøy. Den som velges bør i størst mulig grad kunne bidra til politisk ro om fondet, sier han.