Ap vil foreslå ekstremismekommisjon

– Vi kommer til å foreslå at det nedsettes en kommisjon så snart Stortinget trer sammen til høsten. Og hvis vi vinner valget, vil vi ta det med oss inn i regjeringsforhandlinger, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Forslaget om en ny 22. juli-kommisjon ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i april, etter forslag fra AUF og Akershus Ap.

Norge tok et juridisk oppgjør med terrorangrepet gjennom rettssaken, og et oppgjør med beredskapen gjennom Gjørv-kommisjonen, men det ble ikke tatt et politisk oppgjør med ideologien og hvordan holdninger oppstår, slo landsmøtet fast.

Skal se på hvordan ekstremisme oppstår

Nå er det på tide, mener Støre. Han bekrefter at nedsettelse av en slik kommisjon vil være en prioritert sak for Arbeiderpartiet i løpet av de nærmeste månedene.

– Gjørv-kommisjonen understreket at de ikke kunne gå inn på gjerningsmannens motiv eller på forebygging av radikalisering og ekstremisme. Vi mener at den siden av 22. juli er for lite belyst, sier Støre.

Han har tro på at et slikt forslag vil få flertall, og at kommisjonen vil bli en realitet. Han understreker at de konkrete detaljene rundt innretning og mandat ikke er på plass ennå. Men overordnet vedtok Ap-landsmøtet at en kommisjon skal gå dypere inn i hvordan ekstremisme oppstår, og lære mer om hva som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering.

– Alle er enige om at bare gjerningsmannen kan holdes ansvarlig for forbrytelsene, men som samfunn ser vi at holdningene ikke er borte. Snarere tvert imot, de florerer i sosiale medier. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum viser at det er mennesker som kan ta det fra holdninger til handlinger, sier Støre.

Rødgrønn støtte

Forslaget om en ny 22. juli-kommisjon blir møtt med støtteerklæringer på rødgrønn side.

– Kampen mot ekstremisme er viktig. Senterpartiet er derfor positiv til et slikt forslag, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Selv om det foreløpig ikke foreligger et formelt forslag å ta stilling til, er en politisk gjennomgang etter 22. juli noe også SV signaliserer at de vil slutte opp om.

– Det trengs et større oppgjør med den farlige ideologien og rasismen som driver fram høyreekstrem terrorisme. Det skylder vi AUF og de mange er rammet av det farlige hatet vi ser rundt oss, ti år etter terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Også Miljøpartiet De Grønne og Rødt sier ja til en ekstremismekommisjon.

– Det finnes ikke helikoptre eller betongsperringer som kan gjøre oss trygge på at dette aldri skjer igjen hvis vi ikke kommer det rasistiske hatet til livs. Det er et felles politisk ansvar, sier Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen.

– Det politiske ble underkommunisert

Folk er delt i oppfatningen om hva som ledet an til terrorangrepet, viste en studie nylig fra Senter for ekstremismeforskning. For ti år siden var den dominerende oppfatningen at angrepet var politisk, men ikke partipolitisk. Det ble sett som et angrep på demokratiet.

Forsker Anders Ravik Jupskås mener den politiske eliten og mediene bidro til å underkommunisere at Ap og AUF var utvalgt som mål på grunn av spesifikke politiske meninger. De siste årene har oppfatningen om at 22. juli var angrep på venstresiden og det flerkulturelle Norge fått mer tilslutning, sier han i et intervju på Universitetet i Oslos nettsider.

Støre mener det er viktig å sette sammen en kommisjon med folk som har kunnskap og tillit, og som evner å se saken fra ulike vinkler. På spørsmål om hvorvidt en ekstremismekommisjon vil føre til polarisering av debatten, svarer han:

– Hvis vi får berøringsangst for å ta opp virkelige problemstillinger i frykt for å polarisere, er vi på en farlig vei. Debatt og uenighet hører med. Polarisering skal vi klare å unngå.