Kan tape på å gjøre «det riktige»

Advokater mener at loven har gode intensjoner, men at den har noen svakheter ved at det er uklart hvor langt forpliktelsene til å undersøke brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold strekker seg etter den kommende loven.

– Det er en fare for at norske bedrifter som tar snarveier ved å kun følge loven på en overfladisk og mindre samvittighetsfull måte blir de som kommer best ut av det, sier Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig i CMS Kluge Advokatfirma.

Et samlet Storting, men unntak av FrP, har vedtatt en ny Åpenhetslov som vil tre i kraft 1. juli til neste år.

Formålet med loven er å fremme norske virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.

Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om virksomheters håndtering av konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin leverandørkjede.

– Det er i utgangspunktet verdens beste lov. Jeg som forbruker får rett til å vite hvordan produktet jeg kjøper er laget. Om arbeiderne på fabrikken i Bangladesh får likt betalt for å utføre samme type arbeid, eller om menn tjener mer enn kvinner. Det er ikke nok at det er en lønn å leve av, sier Nils Kristian Lie, partner i CMS Kluge Advokatfirma.  

Han mener man kan håpe på en bedre verden med den nye loven, spørsmålet han stiller er hvor lett det vil bli for bedrifter å forstå hva loven krever.

– Lovgiver skulle gjort en mye grundigere jobb med å forklare hva denne loven innebærer. Hvor langt går rapporteringsplikten, hva skal du rapportere, hva dette er og på hvilken måte skal du rapportere, sier Lie.

Ingen kritiske røster

Den nye Åpenhetsloven er utformet etter OECD’s retningslinjer for flernasjonale selskaper som slår fast at bedrifter av en viss størrelse skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger basert på sine forretningsforbindelser.

– Da forslag til loven ble sendt på høring i Stortinget, var det knapt noen kritiske røster som ble hevet. Det var kanskje for kontroversielt å kritisere en lov som skal passe på at bedrifter følger menneskerettighetene, sier Ole André Oftebro, partner i CMS Kluge Advokatfirma.

Likevel mener han at loven, slik den er utformet i dag, er for vag og uklar. Spesielt når det gjelder hvor langt forpliktelsene til bedrifter strekker seg i denne nye loven.

Selv om det er rundt 8000 norske bedrifter som direkte blir omfattet av loven, er det veldig mange små- og mellomstore bedrifter som vil måtte ha dokumentasjonen klar når loven trer i verk. De aller fleste bedrifter vil få en ny hverdag når loven trer i kraft. Oftebro frykter at det er mange bedrifter som er rådville for hva som vil kreves av dem.

– Akkurat nå er det veldig lite veiledning om hva bedriftene praktisk må gjøre og det er usikkert hvor langt pliktene etter loven strekker seg. Små bedrifter som leverer til de større bedriftene, kan få de samme pliktene kontraktfestet nedover i kontraktskjeden, selv om de selv ikke omfattes direkte.

I loven heter det at bedrifter som omfattes av loven må kartlegge alle sine forretningsforbindelser og gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Dette betyr at:

1. Virksomhetens ansvarlighet må forankres i interne retningslinjer, typisk en internpolicy

2. Virksomheten skal kartlegge og vurdere negative påvirkning og potensiale for skade

3. Virksomheten skal stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning eller skade, dersom man avdekker dette under punkt 2

4. Virksomheten skal overvåke gjennomføringen og resultatene etter punkt 3

5. Virksomheten skal kommunisere hvordan påvirkningen er håndtert. Typisk gjennom en ekstern rapport eller ved å offentliggjøre informasjonen på virksomhetens nettside

– Mange bedriftsledere og complianceansvarlige sliter med å forstå hva dette betyr, påpeker Oftebro.

Må sjekke utenlandske leverandører

Den norske økonomien er svært åpen. Det vil si at de aller fleste norske bedrifter samarbeider eller driver handel med virksomheter i utlandet. Den nye loven kan gjøre jobben til de som driver mye med import, ekstra utfordrende. 

– Må norske produsenter som har fabrikker i Sør-Øst-Asia sjekke arbeidsforholdene til ansatte i de landene?

– Det er veldig uklart. Bedriftene må kartlegge forretningsforbindelsene sine og undersøke hvilke forbindelser det er knyttet risiko til når det gjelder menneskerettighetsbrudd og mangel på anstendige arbeidsforhold, sier Oftebro.

Hvis en bedrift importerer tekstiler fra Portugal, Bangladesh eller India, må det gjøre en aktsomhetsvurdering. Norske bedrifter må stille strengere krav til egne undersøkelser av arbeidsforhold i land hvor det er høyere risiko.

– Det er uklart i loven hvor langt de undersøkelsene skal gå. Skal den norske virksomheten reise til India for å undersøkelse bedriften selv? For noen store bedrifter tror jeg aktsomhetsretten strekker seg så langt. Mens for mindre virksomheter vil det kanskje være nok å få en bekreftelse på e-post. Kvaliteten på det man får tilbake som svar kan variere.

Hva som defineres som anstendige arbeidsforhold, kommer ikke klart fram i loven. Anstendige arbeidsforhold handler blant annet om HMS og det å ha en lønn å leve av.

Det er en fare for at norske bedrifter som tar snarveier ved å kun følge loven på en overfladisk og mindre samvittighetsfull måte blir de som kommer best ut av det

– Det blir vanskelig for en norsk bedrift å vite om lønnen arbeiderne på deres fabrikk i Bangladesh er til å leve av. Det er ikke sikkert det landet har en oversikt over hva man må tjene for å kunne leve.

Fabrikken i Bangladesh får også råvarer fra et sted – spørsmålet er hvor langt bak i systemet norske bedrifter forplikter seg til å sjekke at alt er som det skal.

– I Sør-Amerika har man flere eksempler hvor urfolks rettigheter har blitt krenket på grunn av industri og avskoging. Må norske bedrifter ned i den gruven hvor metallet til hvor deler av batteriet til mobiltelefonen er laget? Eller holder det at norske bedrifter kontakter leverandøren, som sier at alt er i orden? Spør Lie. 

Kan ta snarveier

Storbritannia og Frankrike har lover som kan ligne, men er mye mer begrenset. I Tyskland kommer det en lov som er mer tilsvarende den norske åpenhetsloven. . Hadde Norge stått helt alene om en slik lov, tror advokatene det kunne blitt utfordrende med tanke på konkurranseevnen.

– Det som er spørsmålet angående konkurranseevnen til norske bedrifter, er hvor langt loven og plikten faktisk strekker seg . De virksomhetene som tar snarveien og ber om en bekreftelse fra deres utenlandske leverandør på epost, vil lettere kunne få et konkurransefortrinn sammenlignet med de bedriftene som gjør grundige og samvittighetsfulle vurdering og egne undersøkelser i de landene de har produksjon.

Det kan være at de som gjør en grundigere jobb oppdager at fabrikken begår brudd på menneskerettighetene og må bytte til en annen leverandør. Det kan være kostbart å bytte leverandør og i mellomtiden kan jo bedriften lide et omdømmetap.

Bedriften som tar snarveien og får en bekreftelse på e-post fra daglig leder på en fabrikk i Bangladesh kan få tommel opp, selv om det ikke er anstendige arbeidsforhold på stedet, og likevel drive forretninger som før – uten at forbrukerne vet om de reelle forholdene. 

– Denne uklarheten i loven kan gi en fordel til bedriften som tar en lett vurdering. Det kan være mer risikofylt å gjøre et grundig arbeid. Det er grunn til å frykte at de som tar snarveier vil unngå omdømmetap, mens de som gjør en grundig jobb kan lide omdømme- og økonomiske tap. Det er uheldig at det kan lønne seg å ta snarveier, sier Oftebro.

Loven handler om et ønske for at man skal fremme anstendige arbeidsforhold og sørge for å hindre brudd på menneskerettighetene.

– Når en bedrift oppdager menneskerettighetsbrudd, burde den selvsagt kreve at forholdene rettes opp eller bytte leverandør. Det vil sannsynligvis medfører høyere produksjonskostnader. Kanskje vil vi se at billig elektronikk og klær forsvinner litt, og erstattes av produkter som produseres under anstendige forhold.

– En uheldig konsekvens av loven kan være at noen virksomheter, ved å følge loven overfladisk og lite samvittighetsfullt, klarer å presse prisene sine ned. Da får man uønskede konsekvenser ved at de ansvarlige og samvittighetsfulle bedriftene risikerer å komme tapende ut, sier Mahmood.                          

Må begynne nå

CMS Kluge advokatfirma har allerede fått spørsmål fra sine største klienter om hva de må forberede seg på før neste sommer.

De hjelper blant annet bedrifter med å sette opp et tilstrekkelig system for å få oversikt over forretningsforbindelsene sine og hva de må undersøke.

– Vi hjelper til med å kartlegge virksomhetenes forretningsforbindelser og forberede virksomheten på at loven trer i kraft, slik at de har nødvendige interne rutiner og systemer på plass. Det er viktig at lovens krav implementeres i virksomhetens styringssystemer og at systemene er funksjonelle og dynamiske.

Lie mener bedrifter har dårlig tid dersom de ikke allerede har startet arbeidet med denne kartleggingen. Helst mener han burde ha startet i høst.

– Store bedrifter som driver utstrakt handel har mye de må undersøke og ha på plass før 1. juli, sier han.

Advokatene trodde kun deler av loven ville tre i kraft neste sommer, og at sanksjonene ville vente på seg til bedriftene hadde lært hvordan dette fungerer. Men den gang ei. Hele loven trer i kraft 1. juli.

Til sommeren risikerer bedrifter sanksjoner som tvangsmulkt, bøter og overtredelsesgebyr om de ikke har ting på stell fra dag en.

Norske bedrifter er derimot ikke pålagt til å selv fikse uanstendige arbeidsforhold blant sine underleverandører eller selv ta tak i menneskerettighetsbrudd blant sine leverandører, men de har en plikt til å informere offentligheten om forholdene.

– Bedrifter kan oppdage at underleverandøren har gjort flere brudd på menneskerettigheter, som for eksempel ved at plaggene de importerer er laget av barn, men det innebærer ikke at klærne ikke kan selges. Som ledd i aktsomhetsvurderingene må virksomheten vurdere avbøtende tiltak, men håpet til myndighetene er at markedet skal regulere seg selv – at kunder og journalister ber om innsyn og dermed tvinger bedriften til å bytte leverandør.

Lie påpeker at bedrifter ikke kan gjøre aktsomhetsvurdering i januar 2022 og vente et år før neste gang. Det er snakk om løpende vurderinger av forretningsforbindelser og risikoen de innebærer.

Foto

Norske bedrifter må fra 1. juli 2022 dokumentere arbeidsforholdene til ansatte i underleverandørselskaper - som for eksempel på fabrikker i Bangladesh. (Foto: Sara Johannessen Meek / NTB)

Forbrukertilsynet skal veilede

Forbrukertilsynet har fått 10 millioner kroner innvilget i desember i år for å føre tilsyn og bygge opp kompetanse og en veiledningstjeneste for bedrifter som omfattes av loven. Så langt finnes det ikke en slik type veileder.

– De har svært begrensede ressurser. Denne summen dekker ikke mange årsverk. Jeg har vansker for å se for meg at de klarer å utarbeide gode nok maler til bruk for virksomheter. sier Oftebro.

Advokatene mener Åpenhetsloven burde kunne forstås slik den står av hele næringslivet uten juridisk bakgrunn eller kunnskap om menneskerettighetene. Som eksempel viser de til Forbrukerkjøpsloven, som er laget for at forbrukere skal kunne forstå hva som er deres rettigheter og plikter.

– Åpenhetsloven har ikke en klar eller tilstrekkelig utforming for at alle bedrifter skal forstå hva de må gjøre. Det skaper en vanskelig situasjon for norske virksomheter. Det bør komme en veileder og en konkretisering av hva loven forventer av bedriftene. Helst burde en slik veileder ha kommet i høst, sier Oftebro.  

Han mener det er fryktelig dumt hvis en bedrift starter en vei, så kommer veilederen senere og sier at du har gått feil vei.

– Vi er mest bekymret for små- og mellomstore bedrifter. Tiden begynner å bli knapp.

– Vi får satse på at tilsynet er så fornuftige at de ikke begynner å ilegge bøter 1. juli, men per i dag må bedrifter ta høyde for at de vil bli bøtelagte om dokumentasjonen ikke er tilfredsstillende, sier Lie.

Foruten økonomiske tap, kan en bedrift også miste omdømme dersom de ikke leverer på det de skal i henhold til den nye loven.

– I verste fall kan de bli stemplet som en virksomhet som bryter menneskerettighetene og ikke sikrer anstendig arbeidsforhold for sine underleverandører og deres ansatte. Selv om bedriftene har gjort alt det de tror de må gjøre, vil de likevel få et stempel på seg. Skaden kan da allerede ha skjedd, sier Lie. 

Enkelt å se hvem som følger opp

Det er enda ikke klart hvordan norske myndigheter kommer til å undersøke om bedriftene følger opp loven. Det er ikke nok for bedriftene å kun gjennomføre en aktsomhetsvurdering, de må også redegjøre for disse vurderingene.

– Enhver som ønsker informasjon, skal få informasjon. Bedriftene må redegjøre for aktsomhetsvurderingene som er foretatt. Disse redegjørelsene skal gjengis på nettsiden til virksomhetene. Det blir enkelt å se hvem som følger opp og hvem som ikke gjør det.

I verste fall kan de bli stemplet som en virksomhet som bryter menneskerettighetene og ikke sikrer anstendig arbeidsforhold for sine underleverandører og deres ansatte

Forbrukertilsynet kan også be om ekstra informasjon fra bedriftene. Selv om bedriften har gjort vurderinger, kan de få beskjed om at disse vurderingene ikke er tilstrekkelige..

Datterselskaper av store bedrifter slipper heller ikke unna denne loven selv om de i utgangspunktet ikke har nok omsetning eller ansatte. Lovgiverne har gjort noen grep i utformingen av loven som tilsier at datterselskaper skal sees i sammenheng med morselskaper.

– Det gjør at datterselskaper som isolert sett ville falt utenfor loven, allikevel blir omfattet.

Verstingbransjene

Tekstilbransjen har lenge blitt kritisert for arbeidsforholdene til arbeiderne som lager klærne som blir masseprodusert og solgt i Norge. Mahmood tror derimot at dette er en av sektorene som vil være best forberedt, nettopp fordi de har vært gjennom dette før.

– Hotell- og restaurantbransjen tenker derimot kanskje at loven ikke vil påvirke dem i stor grad, men det vil den. Tenk på alle hoteller som leier ut til konferanser eller som har avtaler med virksomheter om julebord og bedriftsarrangementer. Disse hotellene er forretningsforbindelser, som må regne med å få søkelyset rettet mot seg, sier hun.

Lie tror også at detaljhandelen, matindustrien og elektronikksektoren vil slite med den nye loven.

– Alle sektorer vil berøres. I flere av bedriftene vi jobber med er det satt av egne ressurser til å håndtere arbeidet med Åpenhetsloven på lik linje med GDPR da det kom.

– Vi anbefaler bedrifter å starte arbeidet med kartleggingen nå. De må tenke at de skal rapportere på en helt ny måte og at de skal ha kontroll over alle forretningsforbindelsene. Begynner man først dette arbeidet i mars, har man fryktelig dårlig tid på seg.

Systemet for forretningsforbindelser skal være et levende verktøy – ikke en utskriftsbar PDF som man har laget i Excel.

De største virksomhetene, som allerede er rapporteringspliktige etter regnskapsloven, kan fortsette å rapportere i årsberetningen også når det gjelder kravene etter åpenhetsloven.

– Disse virksomhetene er vant til å rapportere til myndighetene og sånn sett vil ikke rapporteringsplikten være ny for dem, men innholdet i det som skal rapporteres må også disse virksomhetene sette seg inn i, avslutter Mahmood.