− Aktiv næringspolitikk skal være et honnørord og ikke et fyord

Geir Pollestad er leder i Stortingets næringskomité. Han mener følgende tre punkter er de viktigste grepene som nå trengs i næringspolitikken:

• Gode generelle rammevilkår for eksempel i form av forutsigbart skatte- og avgiftsregime, kunnskapsbaserte endringer av lover og regler, organisert arbeidsliv med samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. 

• Styrket samarbeid mellom private og det offentlige. Aktiv næringspolitikk skal være et honnørord og ikke et fyord. Staten må stille opp med etterspørsel, støtteordninger og samarbeid. 

• En aktiv distriktspolitikk er en forutsetning for å få løftet frem de gode initiativene rundt om i landet. Gode bomiljø og tjenester nær folk er en viktig del av næringspolitikken. 

Dypt bekymret over handelsbalansen

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

− Vi må ha virkemidler som også fanger opp vekstfasen til selskapene. Det store fallet i handelsbalansen er dypt bekymringsfullt og må følges opp. Vi må satse på nye bedrifter, men vi må heller ikke glemme alt det spennende som skjer i dagens bedrifter, sier Geir Pollestad til Dagens Perspektiv.

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc.?

− Staten bør ha en aktiv rolle på mange måter, både som etterspørrer, gjennom tilskuddsordninger i tillegg til å legge de generelle forholdene til rette. 

− Det snakkes mye om at staten ikke kan «plukke vinnere» i et globalt marked, men et nytt begrep som er lånt fra EU, der staten tilrettelegger og gir støtte til såkalte «missions» brer stadig mer om seg (altså at politikere/staten identifiserer noen samfunnsoppdrag som næringslivet kan bidra til å løse). Hvordan tenker dere i Senterpartiet om det? Er det en god ide, eller er det nok et «buzzword» uten særlig konkret innhold?

− Definitivt et buzz-ord. Det er alt for mye buzz-ord. Staten bør ha en særlig innsats på områder der vi har grunnlag for å lykkes. Motstanderne av aktiv næringspolitikk kaller det «å plukke vinnere». I Sp kaller vi det aktiv næringspolitikk.  

Næringsvennlig formuesskatt

− Bør formuesskatten reduseres eller endres?

− Vi ønsker å gjøre formuesskatten mer næringsvennlig og også frita flere fra den. I åtte år har Erna Solberg snakket om formuesskatten uten å fjerne den. Mange bedrifter har fått en kraftig økning på grunn av at verdifastsettelsen er endret. Det er slike ting vi må få ryddet opp i. 

− «Alle» snakker om at olje- og gassvirksomheten er på hell, men det er uenighet om hvor bratt hellingen er og bør være.  Når (omtrent) ser dere for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

− Det er ikke slik at det grønne skiftet forutsetter at oljenæringen i Norge er avviklet. Vi ønsker ingen sluttdato, olje og gass kan også ha en plass i det utslippsfrie samfunnet.

− Vi vil ha stabile vilkår for olje- og gassnæringen og er mot en politisk nedbygging av næringen, understreker Pollestad. 

Viktig med billig strøm for nordmenn

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Det bør elektrifiseres bare der det ut fra klima- og næringshensyn er lurt. Krafttilgangen på land må også veie tungt inn i vurderingen av elektrifisering. 

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Nei. Vi er mot nye særskatter på distriktsnæringer til fordel for statskassen.  

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifisertes. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er 10 prosent dyrere strøm for forbrukere en grei pris å betale for elektrifisering av industrien og videre satsing på eksport av strøm?

− Nei. Billig strøm skal være en fordel med å bo og drive næring i kraftlandet Norge.  

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Ja, vi vil at staten skal engasjere seg sterkere for å skape verdier og sikre beredskapen.