Aktiv næringspolitikk for mindre oppstartsbedrifter

− Etterspørselen etter olje vil falle dramatisk i årene som kommer. Om vi ikke gjør de nødvendige tiltakene nå, risikerer vi masseledighet i petroleumsnæringen uten at arbeiderne har alternative jobber å gå til. − MDG er opptatt av å skape attraktive, trygge og miljøvennlige jobber der oljearbeiderne får bruk for den verdifulle kompetansen de besitter i dag, sier Kriss Rokkan Iversen, nestleder i Miljøpartiet De Grønne.  

Rokkan Iversen påpeker at oppstartsbedrifter og mindre bedrifter være et viktig grunnlag for videre vekst i norsk økonomi i årene som kommer. Disse bedriftene er ifølge henne morgendagens eksport- og hjørnesteinsbedrifter, og derfor en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. 

Derfor vil MDG:

Gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.

Bruke tiden frem til sluttdatoen på å legge til rette for nye, miljøvennlige arbeidsplasser innen havvind, grønn skipsfart, batteriteknologi, karbonfangst, lagring og bruk, solenergi, grønn hydrogen og biogass. 

Legge til rette for vekst i norske “scale-ups” som skal danne grunnlaget for ny grønn næringsvirksomhet.

Oppstartsbedriftene sitter på løsningen

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

− Skal Norge omstille seg fra en oljeøkonomi til en kunnskapsøkonomi, må vi skape mange nye jobber i årene som kommer. Det største potensialet for dette er i oppstartsbedriftene og mindre bedrifter. Disse bedriftene er morgendagens eksport- og hjørnesteinsbedrifter, og en svært viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. 

− De største barrierene for vekst i norske scale-ups er tilgang på kvalifisert arbeidskraft, tilgang på egenkapital og manglende etterspørsel etter produkter og tjenester. MDG vil fjerne disse barrierene gjennom målrettede tiltak og virkemidler, sier Kriss Rokkan Iversen, og lister opp hva MDG vil prioritere i så måte: 

Offentlige innkjøp må brukes som en motor for innovasjon ved å kjøpe varer og tjenester fra oppstartsbedrifter. 

Statlige forskningsprogrammer, støtteordninger og selskaper må få mandat til å ta større risiko, med større midler og lengre tidsrammer. 

Det bør også legges til rette for etablering av et hjemmemarked for norskutviklede konsepter og produkter. Slik kan mulighetene for å realisere det fulle potensialet til mulige «game changer»-selskaper forbedres.

Ingen gevinst ved å fjerne formuesskatten

− Formuesskatten får ofte «skylda» for at det blir dyrere for nordmenn å investere og satse i Norge enn for utlendinger (som slipper formuesskatt). Har ikke de som mener dette et poeng?

− Her vil jeg kun vise til rapporten skrevet av Simen Markussen, Knut Røed og Marie Bjørneby på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. De analyserte virkningene av formuesskatt, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Resultatene viste at at økt formuesskatt for majoritetseiere førte til økt sysselsetting, og at det ikke hadde en effekt på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler.

− Erna Solberg sa selv i et intervju i 2017, etter å ha satt ned formuesskatten med milliarder, at hun ikke visste om disse skattelettene ville føre til flere investeringer og derigjennom økt sysselsetting. Studien som ble gjennomført sist år viser at sysselsettingseffekten av de skattelettene som den borgerlige regjeringen har gitt sannsynligvis er negativ.

MDG ser derfor ingen grunn til å redusere formuesskatten ytterligere når det overhodet ikke er sannsynliggjort at det har effekt hverken på sysselsetting eller investeringer og at effekten av redusert formuesskatt høyst sannsynlig er negativ både på sysselsetting og på investeringer. Vi vil derfor øke bunnfradraget i formuesskatten, samtidig som vi vil øke skattesatsen på større formuer, framhever Rokkan Iversen, og fortsetter: 

− Vi vil også arbeide for en global formuesskatt rettet mot verdens 1 prosent rikeste, underlagt et skatteorgan i regi av FN. Skatten skal bidra til å finansiere FNs bærekraftsmål i utviklingsland.

I 2035 er oljekrana stengt

− Når (omtrent) ser dere for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

− Vårt mål er å gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035. Vi vil sette ned en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut. Deler av dette arbeidet vil innebære en stor satsing på nye, miljøvennlige arbeidsplasser innen havvind, grønn skipsfart, batteriteknologi, karbonfangst, lagring og bruk, solenergi, grønn hydrogen og biogass. En mer offensiv satsing på for eksempel havvind vil bidra til at vi får utnyttet arbeidskraften og kompetansen i dagens oljeindustri til å starte et nytt industrieventyr.

− Og hvordan og i hvor stor grad bør regjering/storting bidra til å påvirke en redusert aktivitet? Eller bør markedet «ta seg av dette»?

− Regjering og Storting må bidra her gjennom rammebetingelsene. Det er viktig at subsidiene til oljeindustrien avvikles. Med andre ord må skattesubsidiene til næringen avvikles, leterefusjonsordningen inkludert. IEA har jo også vist at det ikke er grunnlag for å utstede flere flere utvinningstillatelser skal vi nå klimamålene våre.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Vi ønsker en gradvis avvikling av aktiviteten på sokkelen. Derfor er det også viktig at den blir elektrifisert raskt. Samtidig er det viktig å begrense naturinngrepene knyttet til utbygging av fornybar kraft. Vi vil derfor bruke oljeindustriens elektrifiseringsbehov som en mulighet til å få bygd ut offshore vind som kan produsere kraft til land den dagen oljeplattformene ikke lenger produserer.

Staten som tilrettelegger

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc? Bør staten være en finansiell partner, eller kun «legge forholdende til rette med konsesjoner, skattepolitikk, etc?

− Etter min mening bør staten i all hovedsak «legge forholdene til rette», gjennom å gi konsesjoner og gjennom en skattepolitikk som favoriserer grønne investeringer og ikke videre investeringer i fossil energi. Samtidig må vi også ha en mer aktiv næringspolitikk. For eksempel er flytende havvind ikke konkurransedyktig i dag. Vi er derfor nødt til å ha en form for statlig støtte skal vi klare å bygge en industri rundt denne energiformen. Det er nok å se til Storbritannia. Storbritannia satte seg et mål både om hvor mye energi de skulle produsere med havvind og hvordan satsingen skulle bidra å få ned kostnaden samtidig som det ble satt klare mål om nasjonale investeringer og arbeidsplasser. Politikk ble utformet for å nå målene og de ble nådd.

− Det snakkes mye om at staten ikke kan «plukke vinnere» i et globalt marked, men et nytt begrep som er lånt fra EU, der staten tilrettelegger og gir støtte til såkalte «missions» brer stadig mer om seg (altså at politikere/staten identifiserer noen samfunnsoppdrag som næringslivet kan bidra til å løse). Hvordan tenker dere i MDG om det? Er det en god ide, eller er det nok et «buzzword» uten særlig konkret innhold?

− Vi støtter mye av tankegangen bak «missions» og er klart av den oppfatning at det er viktig med en aktiv næringspolitikk. Omstillingen vi skal gjennom vil kreve mye, vi må utvikle nye industrier rundt alt fra offshore havvind, CCS/CCU, batteriproduksjon og næringer knyttet til en mer sirkulær økonomi. Dette vil kreve nye løsninger, ny kompetanse og evne til å løfte fram ny industri og, ikke minst, skalere opp slik at det blir en bærekraftig og konkurransedyktig industri. Derfor er det viktig med klare nasjonale mål og en aktiv deltakelse også fra staten ved å legge til rette for mer forskning på relevante fagområder sammen med en næringspolitikk som evner å løfte strategiske forretningsområder for Norge. 

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Vi ønsker å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett. Dette fordi oppdrettere, i likhet med oljenæringa og også kraftbransjen, benytter seg av en ressurs som tilhører fellesskapet, sier Kriss Rokkan Iversen, og utdyper:

− Dette er i tråd med anbefalingene fra et utvalg nedsatt av regjeringen for å se på nettopp dette spørsmålet. Også de foreslo innføring av en grunnrenteskatt. Det er imidlertid viktig å påpeke at vi ikke ønsker en slik skatt fordi inntektene fra oljenæringa kommer til å avta, men fordi det er sunn økonomisk politikk å hente inn den type superprofitt som næringen skaper gjennom at de har blitt tildelt tidsubegrensede oppdrettstillatelser. I 2019 var markedsverdien av disse tillatelsene beregnet til 200 milliarder kroner. Samtidig vil vi vurdere differensiert grunnrentebeskatning som insentiv for å vri utviklingen i havbruksnæringen mot lukkede løsninger.

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifiseres. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er 10 prosent dyrere strøm for forbrukere en grei pris å betale for elektrifisering av industrien og videre satsing på eksport av strøm?

− Problemstillingen er litt snudd på hodet. NVE har gjennomført analyser som har vist at strømprisen i Norge kunne ha vært 2-3 ganger høyere vinterstid dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet. Vi ville da måtte bygd ut mer produksjon og nett i Norge for å sikre at vi hadde hatt nok strøm i tørre og kalde år. 

− Derfor er koblingen vår til Europa et gode for Europa som jobber for å sikre en overgang til mer fornybar energi, men også for oss. En tilkobling til Europa vil på kort sikt kunne føre til noe høyere pris, men som NVE har vist til så har det gitt oss betydelig lavere priser enn vi ellers ville hatt.

Momsen bør ned permanent 

− Staten har støttet næringslivet med milliarder under koronapandemien. Bør noen av ordningen bli permanente, eventuelt utvides?

− Solberg-regjeringen har økt den lave satsen for merverdiavgift fra 8 til 12 prosent i løpet av sin regjeringstid. Dette er momssatsen som ilegges bl.a. persontransport og overnatting. Under koronapandemien ble denne satt ned til 6 prosent, men vil nå bli satt opp igjen til 12 prosent i november. Etter vår oppfatning burde den lave satsen videreføres, ser Rokkan Iversen.

−Vi har også foreslått å redusere momsen på servering til 15 prosent, som i dag er momsen dersom man kjøper matvarer i butikk, eller som take-away. Dette ville også ha hjulpet en næring som har slitt gjennom pandemien.

− Vi er dessuten opptatt av at man bør se på muligheten for bedre inntektssikring i forbindelse med sykdom og arbeidsledighet for frilansere og selvstendig næringsdrivende og for studenter, men det betyr ikke nødvendigvis å videreføre ordningene akkurat slik de var under koronakrisen, sier Rokkan Iversen, og legger til:

− Feriepenger på dagpenger er innført som en midlertidig ordning under pandemien. Den burde videreføres.

Medisiner og selskapsskatt

− Og omvendt – bør næringslivet «gi noe tilbake» − for eksempel ved at selskapsskatten økes med en prosent de neste tre årene, slik at fellesskapet kan få tilbake noe av støtten?

− MDG har ikke vært enig i den siste reduksjonen av selskapsskatt og inntektsskatt fra 23 til 22 prosent. På generelt grunnlag mener derfor MDG at denne satsen bør økes med ett prosentpoeng samtidig som det foretas en kraftig omfordeling fra de med høyest inntekt til de med lavest.

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Ja, Norge bør investere i produksjon av vaksiner og andre typer medisiner i Norge. Det bør imidlertid siktes mot at det gjøres et utvalg på hva som skal produseres i Norge, eksempelvis en del utgangskjemikalier som har lengre lagringstid og raskt kan benyttes i mer spesialisert medisinsk produksjon i en krise, sammen med noen andre medisiner. Det vil fort bli svært kostbart hvis Norge skal ha spesialisert produksjon av absolutt alle tenkelige medisiner og det vil være lite effektivt i «fredstid».