Aksjer reddet Oljefondets renteinvesteringer

Avkastningen på investeringene i Oljefondet kom på 990 milliarder kroner i første halvår. Det tilsvarer 80 prosent av alle utgiftene på Statsbudsjettet for i år.

Den samlede verdien på fondet ligger for tiden på 12.200 milliarder kroner.

– Aksjeinvesteringene bidro mest positivt til avkastningen i halvåret, og særlig investeringene innen sektorene energi og finans. Investeringene i energiselskapene fikk en avkastning på 19,5 prosent, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management.

Negativ avkastning på gjeld

Avkastningen på rentepapirene var på minus 2 prosent, eller 210 milliarder kroner.

Ved inngangen til juli stod 25,1 prosent av oljefondets midler i rentepapirer også kalt obligasjoner eller rentebærende gjeld.

Rentepapirer er en risikabel plassering i en verden med økende inflasjon. Når renten settes opp for å demme opp for økende prisvekst, faller verdien på rentepapirene som stort sett aldri har løpende rente.

I Oljefondets beretning om rentedelen av fondet, heter det at «inflasjonstemaet» i den globale økonomien dette året har medført et økt rentenivå som igjen har redusert verdien på obligasjonsporteføljen.

Aller verst gikk det med statsobligasjonene som fikk en negativ avkastning på 3,1 prosent. Disse utgjorde også halvparten av renteinvesteringene.

23,6 prosent av disse investeringene står i amerikanske statsobligasjoner, og 30. juni utgjorde det 780 milliarder kroner. Det er 3,5 ganger mer for neste land på listen som er Japan med 221 milliarder. Avkastningen på de amerikanske statsobligasjonene endte på -1,6 prosent i første halvår.

Det gikk enda verre med avkastningen på de japanske og britiske gjeldspapirene som falt henholdsvis med 5,4 og 4,3 prosent.

Riktig fordeling?

En rekke makroeksperter har spurt seg om noen i det hele tatt vil ønske å sitte med for eksempel amerikanske rentepapirer nå som den amerikanske sentralbanken bruker svært aggressiv pengepolitikk.

Nordnet, som er en handelsplattform for aksjer og fond, begynte nylig å ta imot forvaltningen av nordmenns pensjonsmidler. Blant annet på grunn av de dårlige utsiktene for obligasjoner, anbefaler de nesten alle å eie 100 aksjer for tiden.

Problemet, som mange pensjonskasser har strevd med i alle årene med lave renter, er lavt rentenivå gir svært dårlig avkastning. Vanligvis ville man ikke tenkt så mye over det, siden risikoen også er lav. Men nå er frykten at pengepolitikken ikke bare skal presse rentenivået opp og på den måten svekke verdien av obligasjonene, men også at dollaren skal svekkes og gjøre investeringen mindre verdt i norsk valuta – som er hva avkastningen til oljefondet måles i – og til sist skal brukes i.

I beretningen fra Oljefondet heter det at den amerikanske sentralbanken (FED) har videreført pengepolitikken med styringsrente nær null og aktiv bruk av egen balanse for å stimulere økonomien.

Ved utgangen av juni var FEDs balanse økt ytterligere med 750 milliarder amerikanske dollar til 8000 milliarder. Det utgjør 37 prosent av amerikansk BNP. Målet med «pengetrykkingen» er å presse rentenivået nedover, men inflasjonsfrykten førte i første halvår til at det motsatte skjedde. Renten på en statsobligasjon med ti års løpetid økte med 0,6 prosentpoeng fra 0,9 til 1,5. Siden har den falt litt tilbake og ligger nå på 1,3.

I jakten på avkastning har trolig flere renteinvestorer flyttet penger over i aksjer den siste tiden. Ingen vet det sikkert, men det kan være med å forklare hvorfor aksjer har gitt så høy avkastning i det siste.

En konsekvens for Oljefondet er at aksjer må selges for at ikke fondet skal komme i konflikt med den fastsatte aksjeandelen på 70 prosent.