Pasientliste fra Finnmark lover direktedemokrati og sykehuskamp

– Vi styrer alt selv. Budsjettet vårt er på kanskje 100.000, sier listetopp Irene Ojala i Pasientfokus til NTB.

Tross et lite budsjett kan lista oppnå noe svært uvanlig: de kan få et av de fire distriktsmandatene fra Finnmark og bli det tiende partiet på Stortinget.

Kampen for fødeavdeling og akuttsykehus i fylkets største by, Alta, har skapt et voldsomt engasjement. Flere tusen gikk i tog for saken før valget i 2017. Et forslag fra Venstre om å utrede akuttsykehus i både Alta og Hammerfest ble imidlertid nedstemt tidlig i stortingsperioden.

Saken ble ikke lagt død av den grunn. Pasientfokus, som har sykehus i Alta som sin hovedsak, fikk hele 37.2 prosent oppslutning i kommunen i en måling 31. august.

1,6 millioner kilometer

I dag har Finnmark to akuttsykehus, i Kirkenes og Hammerfest. Bakgrunnen for at Alta ønsker et eget sykehus er at den 140 kilometer lange veien til Hammerfest ofte er vinterstengt. Pasientfokus tiltrekker seg også mye støtte fra Kautokeino, som også sokner til Hammerfest sykehus, og som ligger ytterligere 120 kilometer unna.

– Det ble kjørt 1,6 millioner kilometer med ambulansebiler i Finnmark i 2018, hevder Ojala.

Hun sier det er steile fronter mot et tredje sykehus i Alta fra de fleste partiene, og hun forteller om velgere fra mange partier som går over til Pasientfokus fordi de føler seg lurt av de etablerte partiene.

– Det mangler politikere som er ambisiøse på vegne av de syke i Norge, sier Ojala.

Direkte demokrati

Tross fokuset på én enkelt lokal sak vil ikke Pasientfokus være inaktive på Stortinget ellers. Partiet ønsker å praktisere en form for såkalt direkte demokrati.

– Vi kommer til å ha med oss dyktige folk for å jobbe fram sakskartet og gjøre noe helt nytt i Norge: i prinsippsaker for Alta og Finnmark skal vi offentliggjøre saksframlegget i mediene og på nett, leie inn et meningsmålingsinstitutt og la folket bestemme, sier listetoppen.

Det er svært uvanlig at lokale lister kommer inn på Stortinget. Etter 2. verdenskrig har det skjedd to ganger: Steinar Bastesen kom inn for Tverrpolitisk folkevalgte fra Nordland i 1997. Han brøt senere ut og dannet Kystpartiet, som stilte lister i flere fylker og fikk Bastesen innvalgt på nytt i 2001. Det andre tilfellet skjedde også i Finnmark – den tidligere Ap-politikeren Anders Aune ble valgt inn for lista Framtid for Finnmark i 1989.

– Jeg tror det kommer av at folk sørpå har dårlig kunnskap om Finnmark, og undervurderer problemene her, svarer Ojala på spørsmål om hvorfor lokale lister tilsynelatende lykkes bedre i landets nordligste fylke.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener det ligger et visst protestpotensial blant velgerne i landets nordligste fylker.

– I noen sammenhenger føler de seg oversett, og føler at politikken som styres fra Oslo, ikke er i deres interesse, sier han.

Kleppe har også en mulighet

Ved årets stortingsvalg stiller det hele 15 partier som ikke allerede har representanter i landets lovgivende forsamling: fra etablerte partier som Demokratene, Pensjonistpartiet og Norges Kommunistiske Parti til nykommere som Industri- og næringspartiet, Generasjonspartiet og Pasientfokus.

I gjennomsnitt har partiene utenfor Stortinget hatt en oppslutning på rundt 4 prosent på meningsmålingene, som er mer enn dobbelt så høyt som i 2017.

– Det er jo Pasientfokus i Finnmark som ligger best an, de har vært inne på noen målinger. Samtidig har de vært ute på andre, bekrefter Bergh.

Demokratenes Vidar Kleppe har også vært inne på enkelte meningsmålinger, men dette er nasjonale målinger, som altså ikke baserer seg kun på velgerne i Vest-Agder.

– Jeg er veldig skeptisk til det. For å få distriktsmandat i Vest-Agder må man ha 10–12 prosent oppslutning. Så lenge Demokratene ikke har det på fylkesmålinger, så synes jeg det blir feil å lese for mye ut av nasjonale målinger, sier Bergh.