Innvandrere opplever pandemien mer belastende økonomisk og psykisk

Bekymringen for smitte og etterlevelse av tiltak er nokså lik i befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn, men innvandrere opplever pandemien mer belastende både økonomisk og psykisk.

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende i 2021 spurt 2.000 innvandrere om hvordan de opplever pandemien. 

Så langt i år er det små forskjeller mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn når det kommer til om man er bekymret for å bli koronasmittet eller at noen i familien blir smittet. Det heller ingen store forskjeller når det gjelder etterlevelse av smitteverntiltakene.

Flere har mistet jobben

Som gjennomsnitt for 2021 er innvandrere 16 prosentpoeng mer bekymret for egen økonomi som følge av korona, enn befolkningen ellers (38 % mot 22 %).

I tillegg sier 16 prosentpoeng flere at de har fått dårligere økonomi (34 % mot 18 %) og en høyere andel har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette.

– Pandemien har nok vært vel så tøff for befolkningen med innvandrerbakgrunn, ikke minst økonomisk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. 

Hun sier at det alltid er viktig å huske at gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner og at innvandrere langt ifra er en enhetlig gruppe.

Blant annet er det forskjell mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger, eller landbakgrunn, demografi og botid, for å nevne noe.

Psykisk belastende

Innvandrere opplever pandemien mer psykisk belastende, og hele 11 prosentpoeng mer enn befolkningen ellers.

I tillegg oppgir 11 prosentpoeng flere at de for tiden føler seg ensom som følge av pandemien.

– Vi vet at storfamilien ofte står mer sentralt i mange innvandreres liv, og at eksempelvis mangelen på besøk av barn og barnebarn nærmest oppleves som et liv ikke verdt å leve for enkelte, sier senioranalytiker Lykke Bjørnøy i Opinion,

Hun er sosialantropolog og gjennomfører løpende studier blant innvandrergrupper under pandemien.

Når det gjelder endring i fysisk form og trening er det mer likt. Kostholdsmessig ser det heller ut til at innvandrere har kommet bedre ut av pandemien enn resten av befolkningen.

– Et godt kosthold og sunne matvarer kan nok være vanligere for å aktivt forhindre sykdom blant enkelte innvandrergrupper, enn det som tradisjonelt er typisk norsk, sier Bjørnøy.

Lavere tillit til helseinformasjon

Innvandrere har 8 prosentpoeng lavere tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det samme gjelder informasjon som gis av regjeringen.

Når det gjelder tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, ligger tilliten hele 12 prosent under resten av befolkningen.

Innvandrere har 6 prosentpoeng lavere tillit til informasjon fra kommunen, men her var det omtrent ikke forskjeller tidligere i år.

– Selv om både befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn hovedsakelig har høy tillit til informasjon fra myndighetene, ligger tilliten gjennomgående noe lavere blant innvandrere, sier Nora Clausen. 

Befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn har omtrent lik tillit til både smitteverntiltakene og de økonomiske tiltakene som er iverksatt under pandemien.

Det er heller ingen forskjeller i vurderingen om retningslinjene er vanskelig å forstå eller følge, men litt flere innvandrere mener de er for strenge og ikke minst at påkjenningen er blitt for stor.

Det er heller ikke forskjeller knyttet til hvorvidt man har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte.