Russland med sovjetiske maktgrep i nord

Til nå har alle landene med interesser i Arktis understreket at ressursjakten i nordområdene har et beskjedent konfliktpotensial. Likevel sa president Vladimir Putin da han for kort tid siden delte sine utenrikspolitiske tanker med det russiske diplomatkorpset i Moskva,at den globale ressurskampen hardner til i en stadig mer ukontrollerbar verden. For å realisere sin arktiske kapital og holde skansen som energistormakt er Russland avhengig av både vestlig teknologi og lavt spenningsnivå i Arktis. Putin uttrykte bekymring for at finanskrisen og Euro-sonens økonomiske problemer vil føre til et svekket Europa, noe som kan få negative følger for Russlands arktiske operasjoner. Men utad viser Russland styrke i nord, og bruker både sovjetretorikk og gamle sovjetiske militærinstallasjoner for å manifestere sin rolle som den ledende nasjonen i Arktis. 

– Det vi ser er ikke alarmerende eller truende, men det vi må forvente av en nabo som er opptatt av å reetablere seg som regional stormakt. Vi ser at Russland nå øker sin militære kapasitet betydelig etter at forsvaret nærmest lå brakk på 90-tallet, sier forsvarsminister Espen Barth Eide til Mandag Morgen. Han mener at mange land i Vesten etter 9/11 lot sin russlandskompetanse forvitre mens de nye trusselbildene fikk stor oppmerksomhet. Forsvarsministeren mener at det er svært viktig å analysere utviklingstrekkene med oppbyggingen av større russisk strategiske slagkraft i nord. 

– Men det ville vært rart om Russland ikke økte sin yteevne i og med at Arktis vokser frem som et stadig viktigere område i verden, sier Barth Eide.

I løpet av dette og neste år vil Russland ta i bruk minst tre arktiske flybaser som ikke har vært i bruk siden Sovjetunionen gikk i oppløsning. De to basene i Narjan Mar, hovedstaden i det autonome området Nenets ved utløpet av Pechora-elven, og på Novaja Semlja skal være operative allerede i løpet av høsten. Når basen på Graham Bell-øya på Franz Josefs land gjenåpnes neste år, har russene en flyplass så å si på Nordpolen. 

– Dette er ikke uventet, men klassisk russisk maktpolitikk, sier Salve Dahle, direktør i Akvaplan-niva og styreleder for den årlige pan-arktiske konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. Økt skipstrafikk i Polhavet og gjennom Nordøstpassasjen gjør at Russlands grense mot nord for første gang i historien kan bli nødvendig å patruljere. Dahle peker på at Nordøstpassasjen, som russerne har hatt hundre prosent kontroll på, i nær fremtid kommer til å bli en internasjonal seilingsrute med fremmede skip helt inne i de russiske fjæresteinene. 

Forsvarsutgiftene opp 25 prosent

Putin har gjennom sommeren vært svært tydelig i sine uttalelser om at Russland er beredt til å forsvare sine arktiske interesser. Det russiske forsvarsbudsjettet for neste år får en påplussing med hele 25 prosent. Også i de to påfølgende årene vil forsvarsutgiftene øke kraftig. Krigsskip og fartøyer fra den russiske kystvakten skal tas i bruk for å patruljere Nordøstpassasjen. Forrige uke sa sjefen for det nasjonale sikkerhetsrådet, Nikolai Patrushev, til det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, at utvalgte steder langs passasjen skal opprustes med en infrastruktur robust nok til at krigsskip skal kunne stasjoneres her midlertidig. Planene harmonerer med Russlands arktiske doktrine fra 2008, der det slår fast at landet skal være en ledende nasjon i Arktis.  

– Det er ekstremt viktig for de russiske makthaverne å kommunisere til omverden så vel som til sin egen egen befolkning at landet er en arktisk stormakt, som i tillegg til naturressurser også har økonomiske ressurser og et militært apparat som er klar til å beskytte sine arktiske interesser, sier russlandsekspert Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier til Mandag Morgen. Russiske militære eksperter som er intervjuet i den russiske avisen Kommersant, blant dem Viktor Litovkin, redaktør i Independent Military Review, sier at de arktiske flyplassene først og fremst vil bli benyttet til øvelser og i redningssammenheng, men også i situasjoner som krever russisk militær tilstedeværelse i Arktis. I sommer har det russiske flyvåpenet hatt omfattende arktiske øvelser som blant annet har involvert landets strategiske og supersoniske bombefly, som ved flere anledninger er avskåret av både norske og amerikanske jagerfly.  

Militær styrke = troverdighet

– I pakt med tradisjonell russisk tankegang må Russland dokumentere militær styrke for å kunne ta denne rollen som den viktigste nasjonen i Arktis, selv om det i dagens sitasjon ikke er noen som truer de russiske aktivitetene, sier Zysk. – De militære grepene er synlige for både omverdenen og landets egen befolkning, og viser at retorikken fra Kreml om nordområdenes viktighet er mer enn ord. 

Hun ser, i likhet med både Barth Eide og Dahle, at russenes militære utspill kan oppfattes som aggressive av de som ikke forstår russernes måte å tenke på og som tolker et hvert militært utspill som en praktisk forberedelse til konflikt.  

For andre land med arktiske interesser er den økonomiske gevinsten noe som hører fremtiden til. I Russland er bildet annerledes, i og med at Russlands arktiske områder i dag står for over 20 prosent av russisk BNP (se Mandag Morgen nr 26, 2011). For å kunne fortsette velstandsutviklingen, og bringe den russiske økonomien inn blant verdens fem største, som er Putins mål, må den arktiske oljen og gassen ut på verdensmarked raskt. 

– Russenes økte aktivitet i nord er ikke en oppbygging til konflikt, men slik russerne ser det, heller etableringen av et sikkerhetsnett mot fremtidige trusler som terrorisme og illegal økonomisk aktivitet, men også avskrekking av potensielle statlige utfordrere, sier Zysk. Hennes resonnement støttes av både Barth Eide og Dahle. 

• Russerne elsker symbolhandlinger: Gjenåpningen av flybasene og planene om styrket sikkerhet langs Nordøstpassasjen, gir inntykk av at Russland er en velsmurt militær stormakt, skaper patriotisme og dekker over vedvarende problemer i forsvaret.
• Trekker opp Canada: Fjorårets nyhet om russiske arktiske brigader, og sommeren nyhet om flyplass nesten på Nordpolen, får kanadierne til å flekse sine militære muskler. Canadas svar på russernes utspill kan bli ubemannede overvåkningsfly.
• Stor trafikk i Polhavet vil øke konfliktfaren: Hittil er Arktis et fredelig landskap, men russiske analytikere frykter at stor aktivitet vil skape konflikter i en verden som Putin anser som stadig mer ukontrollerbar.

Macho-russisk maktdemonstrasjon

I juli var president Putin selv tilstedet i på Nordflåtens marineverft i Severodvinsk for å bivåne arbeidet med å bygge neste generasjon atomubåter. Det er den fjerde av i alt åtte ubåter som nå bygges – alle skal være klare innen 2020. Putin så nærmere på arbeidet med ubåten som allerede har fått navnet Prins Vladimir, ikke med referanse til presidenten, men for å hedre mannen bak den aller første russiske statsdannelsen. Ubåtene utstyres med den nyeste typen interkontinentale atomraketter, av typen Bulava, og vil få som oppgave å forsvare Russlands arktiske interesser. 

Frem mot 2020 skal det russiske forsvaret oppgraderes for i alt 265 milliarder korner. Sjøforsvaret får i tillegg til de åtte ubåtene 51 nye skip, og den militære infrastrukturen skal forbedres innenfor alle våpengrener.  

– Selvsagt er marinen er et redskap for å beskytte våre nasjonale økonomiske interesser, dette gjelder også i den arktiske region med noen av verdens viktigste naturressurser, sa Putin ifølge The Moscow Times under besøket i Severodvinsk. 

– Gjennom å fokusere på hva Russland gjør militært i nord, viser Putin at han har kontroll i Arktis, sier Zysk. Dette er en handlemåte som russerne forstår, og setter pris på.  

Ingen nasjon har sterkere forhold til Arktis enn russerne, og gjennom hele sovjettiden ble det investert store beløp i arktisk forskning, både av sivil og militær karakter. Så tidlig som på 1700-tallet etablerte Tsar-Russland statskontrollert kommersiell fangst på Svalbard, og utviklet lønnsomme fiskerier i Barentshavet. Et talende eksempel på at Russland ser seg selv som hovedaktøren i Arktis finner ser vi i forslaget om at Polhavet bør døpes om til «Det russiske havet». Utspillet kom fra den Kreml-tro tankesmien Institutt for ekspertanalyse. Tankesmiens leder, Nikolai Pavlyuk, sa til Reuters i sommer at han finner navnet naturlig ettersom Russland har størst arktisk territorium, størst forskningsaktivitet i området og best forutsetninger for å utnytte ressursene i Arktis i fremtiden.

Canada svarer med droner

Canada har den nest lengste grensen til verdens nordligste havområde, og ethvert russisk utspill om Arktis skaper gjerne en retorisk rikosjett fra den kanadiske statsminister Stephen Harper (se Mandag Morgen nr. 25, 2011). Hittil har tankene om å gi Polhavet et nytt navn ikke lokket kanadierne til skarpe kommentarer. Men Canada er, som Russland, bekymret for sin arktiske sikkerhet og vurderer å ta i bruk ubemannede fly – droner – til overvåkning. Både amerikanske Northrope Grumman og Israel Aerospace Industries (IAI) vil gjerne levere. I fjor sommer ble israelskproduserte droner testet under øvelsen Nanook, og ifølge Denis Stairs fra Canadian Defence and Foreign Affairs Institure (CFDAI) vil trolig dronene kunne erstatte både patruljefartøy og fly i overvåkningen av Nordvestpassasjen. 

På Putins omfattende utenrikspolitisk redegjørelse for russiske diplomater den siste uken i juli, understreket presidenten viktigheten av god dialog med EU og Europa. Fyodor Lukyanov, redaktør i businessmagasinet Russia in Global Affairs, skriver i en analyse publisert i ukemagasinet Kommersant-Vlast at Putin er bekymret over at verden er kaotisk, og ikke samlet om utviklingsmål. Dette resulterer i at politikerne skaper flere problemer enn de løser. Derfor mener Putin, slik Lukyanov ser det, at Russland ikke kan ha en enhetlig internasjonal strategi i en «ukontrollerbar verden», men må engasjere seg i enkeltsaker for å minimere skadene av neste bølge forårsaket av finanskrisen.

Med dette som bakgrunn kan Russlands fokus på Arktis leses som engasjement i ett enkeltområde, et på alle måter sammensatt område med både økonomiske og sikkerhetspolitiske utfordringer.  Russland har lengst erfaring i å utnytte polarområdene, og er nærmest en økonomisk gevinst i tiårene som kommer. Russiske analytikere er svært opptatt av Russlands veivalg i nord. Ilya Kramnik, som jevnlig kommenterer sikkerhetsspørsmål i den statlige radiostasjonen og nettstedet Voice of Russia, skriver at «atmosfæren i områder med stor kryssende maritim trafikk har alltid vært spent: Vi har sett det i Middelhavet, ved Afrikas Horn og ved Malacca-stredet. Hvis Polhavet blir et slikt strategisk viktig maritimt knutepunkt, noe som er svært sannsynlig, vil det lett kunne oppstå konflikter. Hvordan konfliktene løses er avhengig av de ulike partenes vilje til å forsvare sine interesser.»

I en annen artikkel tar Kramnik opp at alle de arktiske landene de siste årene har hatt store militærøvelser i området, og at Russland følger ekstra nøye med på NATOs øvelsesmønster, da Arktis til nå «har vært klasserommet for russiske fly med strategiske våpen. De store, ubebodde områdene har vært perfekte øvingsområder.» Med andre ord: Russerne føler nå at andre nasjoners muligheter til å følge med på den russiske aktiviteten blir større. Og refleksmessig utløser det økt russisk militær tilstedeværelse og krassere retorikk. 

Det russiske selvbildet er fortsatt under oppbygging, og for Putin er det viktig at hans planer for et eventuelt forvar av russisk Arktis kommer ut, og skaper et inntrykk av en sterk nasjon.