43.000 nye jobber og gjester med høy verdiskapingseffekt og lavt klimaavtrykk

- Strategien inneholder 23 anbefalte tiltak. Vi er nå i ferd med å vurdere disse tiltakene nærmere, og vil komme tilbake til hvordan og i hvilken grad regjeringen vil bidra til å gjennomføre disse, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Regjeringen har allerede vedtatt to tiltak, med direkte tilknytning til strategien. Vi har økt det statlige bidraget til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål med 50 millioner kroner i årets budsjett. Det tilsvarer i praksis en dobling av INs kampanjemidler i 2021. Regjeringen vil også sette ned et offentlig utvalg for å utrede rammevilkårene for reisemålsutvikling og besøksforvaltning lokalt. Dette tiltaket berører temaer som fellesgoder, cruisetrafikk og kommunens rolle i reisemålsutvikling. Dermed omfatter det flere av tiltakene i reiselivsstrategien, sier Nybø.

I strategien fra Innovasjon Norge foreslås 23 tiltak som peker ut kursen for norsk reiseliv frem mot 2030. Strategien foreslår også tiltak for å øke aktiviteten i næringen på kort sikt.

– Det er mange små og store jobbskapere i reiselivsnæringen, som skaper velferd og levende lokalsamfunn over hele landet. Pandemien har rammet disse hardt, og nå trengs det strakstiltak for å få næringen raskt på beina igjen. Det kommer til å bli beinhard kamp om utenlandsturistene når grensene åpner igjen. Derfor vil vi nå doble midlene til internasjonal markedsføring, slik at turistene velger Norge og alt det flotte norsk reiselivsnæring har å by på. Første steg på veien er å få reiselivet på beina igjen, og gi næringen en restart, sier næringsminister Iselin Nybø.

Første gang Norge får en nasjonal plan for reiselivet

Det var i fjor vinter regjeringen ga Innovasjon Norge oppdraget med å lage en nasjonal reiselivsstrategi. Opprinnelig ble den bestilt for å få et nytt blikk på den langsiktige utviklingen i norsk reiseliv. Da var næringen preget av tydelige voksesmerter, med høyt besøkstrykk enkelte steder, spesielt i sommerhalvåret. Samtidig ønsker mange reisemål seg flere besøkende i store deler av året. Reiselivets klimaavtrykk må også reduseres det neste tiåret.

– Vi har satt oss store mål, men gjennom 23 konkrete tiltak skal vi sammen klare å tiltrekke oss nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn, samtidig som vi tar vare på landet vårt for fremtidige generasjoner, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.

Dette er første gang Norge får en nasjonal plan for reiselivet. Denne tar utgangspunkt i samhandling og samarbeid på tvers av kommuner, forskningsmiljøer, transportselskaper, fylkeskommuner, kulturinstitusjoner, reiselivsbedrifter og flere som på en eller annen måte spiller en rolle i reiselivet.

- Slik vi ser det er det er helt unikt at en strategi kobler så mange ulike bransjer, private og offentlige aktører. Reiselivet er veldig spesielt og komplekst, men om vi oppnår målene i strategien, vil det få betydelige og positive konsekvenser for store deler av norsk næringsliv. Reiselivet bør spille en betydelig rolle i fremtidens norske næringsliv, og være en del av løsningen i det grønne skiftet, sier Bratland Holm.

Alle 23 tiltakene har en tydelig adressat på hvem som har ansvaret. Noen har en kort horisont for å bidra til å få reiselivet tilbake på bena etter pandemien, mens andre er mer langsiktige, for å styrke norsk reiselivsnæringens konkurransekraft og redusere klimaavtrykket.

Basert på de ulike tiltakene er målet å øke Norges eksportinntekter med NOK 20 milliarder og antall jobber med nærmere 43.000 innen 2030. 

Viktig at reisemål i større grad kan ha sin aktivitet i nærmarkeder

Et redusert klimaavtrykk er helt sentralt i strategien. CO2-avtrykket fra de besøkendes transport til, fra og i Norge skal reduseres med ti prosent årlig, med 2019-tallene som utgangspunkt. De totale utslippene fra reiselivsnæringen skal halveres innen 2030. For å få til det er FNs bærekraftsmål og regjeringens mål om det grønne skiftet vektlagt. Strategien peker blant annet på at Norge skal ha størst mulig andel gjester med høy verdiskapingseffekt og lavt klimaavtrykk. 

Dette tilsier at det skal satses mer på «kortreiste» turister, istedenfor de som reiser fra andre siden av jordkloden for å komme hit på en kort visitt. 

- Vårt mål er at strategien i løpet av perioden frem til 2030 vil bidra til at nærmarkedene styrkes, slik at reisemål som i dag er helt avhengig av oversjøiske markeder, i større grad kan ha sin aktivitet i nærmarkeder. Gjester fra oversjøiske markeder vil fortsatt være viktige i fremtiden, men det vil være de som blir lenger og legger igjen mer penger på aktiviteter i det norske reiselivet som da er attraktive, fremfor volum. Det vil være viktig at vi på lang sikt bidrar til at reisemålene omstilles til å finne nye målgrupper med lavere utslipp knyttet til transporten, og høyere forbruk per kg utslipp, sier Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.