Fingrene fra fatet-Høie

Lørdag skrev Dagens Næringsliv om Haldor Slettebø som trekker seg fra stillingen som leder for Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo Universitetssykehus i protest mot forholdene på sykehuset.

– Jeg er rystet. Jeg skulle ordne alt som ikke fungerte, men jeg hadde ikke innflytelse på fremtidige planer og ingen fullmakter, forklarer Slettebø, som har hatt stillingen i 14 måneder. Han sier han ikke har fått en arbeidsavtale, ingen fullmakter, ingen støttefunksjoner og han har heller ikke fått betaling for lederrollen han har påtatt seg til tross for purringer. Da han ba om et møte med øverste sjef, Bjørn Erikstein, fikk han beskjed om at han måtte ta det opp «i linjen». Det betyr med klinikksjef Olav Røise, men her er det ifølge Slettebø øredøvende taushet og handlingslammelse.

Dette er enn pinlig sak for Erikstein og Røise. Det hører med til ABC i ledelse at lønn, ansvar og myndighet blir avklart. 

Slettebø har også et annet anliggende. Han mener arbeidsgiverpolitikken er skandaløs. Han sier det tar et år å få svar på enkle tjenesteplaner, hvis man i det hele tatt får svar. Han er opprørt over den behandlingen de unge legene, som utgjør halvparten av legene ved sykehuset, får. Det er leger under 40 år som går i spesialisering og ikke er fast ansatt. Det grelleste eksempelet er en kollega som har hatt 12 ulike arbeidsavtaler på fire år.

Høie på banen

Nå anklager Audun Lysbakken (SV) Bent Høie for passivitet i tvisten om arbeidsforholdene ved Oslo Universitetssykehus. Han ber Høie komme på banen og fortelle hva han vil foreta seg. 

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, følger opp med å si til Dagens Næringsliv at Høie var svært «høy og mørk» da han var i opposisjon, mens han nå er forbausende passiv.

– Han oppfører seg helt annerledes som opposisjonspolitiker og leder nettopp av helsekomitéen. Da var det tung kritikk, nå ter han seg akkurat som tidligere helseministere, sier Toppe.

Just presis. Høie oppfører seg som politikere flest. Han har ikke vært lenge i jobben, og kan enda komme til å sette tydelige spor etter seg. Det må en kunne forvente, for regjeringen har sagt at de vil føre en annen politikk. Så langt oser ikke Høie av handlekraft.

– Noe av det første jeg gjorde som helseminister var å holde møte med Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus om stedlig ledelse. De erkjente at de ikke var kommet langt nok. Dette er ikke passivitet, men aktivitet, sier Høie til DN.

Det har da aldri manglet på at helseministre har holdt møter og sagt både det ene og det andre, men det Høie har sagt har uansett ikke ført til at noe skjedde med Slettebøs situasjon. Det er ikke slik at de står klar rundt om i sykehusene til å hoppe hvis helseministeren sier «hopp».

Høies tjenestevei er lang og kronglete. Det er Helse Sør-Øst som har ansvaret for Oslo Universitetssykehus på vegne av helseministeren. Det er styreleder Høie skal kommunisere med. Styreleder tar saken videre med administrerende direktør, som igjen tar saken opp med styreleder ved Oslo Universitetssykehus. Deretter havner det på Bjørn Eriksteins bord. Erikstein må snakke med Olav Røste, som igjen må ta en prat med Haldor Slettebø.

Dette er den formelle tjenesteveien. Slettebø er seks ledd unna Høie. Alle forstår at Høie ikke kan gi seg i kast med å kommentere hvordan Røste og Slettebø organiserer arbeidet. Det blir bare styringsmessig surr av det om en statsråd blander seg inn på avdelingsnivå på et sykehus.

Rot for yngre leger

Det andre Lysbakken vil vite Høies mening om, er hvordan han vil løse situasjonen for ynge leger. Denne situasjonen har de rødgrønne levd med i åtte år uten å foreta seg noe. Det er slik systemet er. Når denne saken dukker opp nå, skyldes det at forhandlingene mellom Spekter og Den norske legeforening snart står for døren. Ifølge Legeforeningen jobber norske sykehusleger 812 årsverk ekstra som de ikke får betalt for. President i Legeforeningen, Hege Gjessing, sier til DN at hun kjenner til mange eksempler på at arbeidsgiver river istykker overtidsskjemaer som leveres. Det er det liten grunn til å tvile på. I slike tilfeller mener nok arbeidsgiver at overtid ikke er avtalt eller hjemlet i avtaleverket. Da kan en like godt kaste skjemaene.

Her har Legeforeningen et godt tema å ta opp i forhandlingene med Spekter. Forhandlinger handler om å gi og ta. Legeforeningen bør ha noe å gi for å få mer ordnede forhold for en god del av de yngre legene.