Posten ruster til digital kamp

I løpet av våren lanserer Posten Norge Digipost, en digital postkasse der du kan motta alt fra lønnsslipper og regninger til brev fra offentlige virksomheter. Det hele kan minne litt om innboksen på e-posten din, men med noen forskjeller:

• Postkassen baserer seg på din gateadresse og ditt personnummer. Den digitale postkassen vil derfor automatisk følge deg når du melder flytting – og kan bli din varige digitale adresse livet ut.
• Digipost tar mål av seg til å ha samme sikkerhetsnivå som nettbankene. Den digitale postkassen vil være mer egnet til å sende sensitiv informasjon enn vanlig e-post.
• Posten autoriserer alle avsenderne, og du slipper derfor spam.
• Postkassen skal være gratis å bruke for mottakerne, mens det vil koste penger for avsenderne. 

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, pressesjef i Posten Norge, vil ikke røpe hva prisen blir, men lover at det kommer til å bli rimeligere enn å sende vanlig post. 

− Inntektene for fysiske brev ville gått ned uansett. Vi ser at de store avsenderkundene i økende grad velger elektroniske løsninger. Så da har vi valget: Enten å sitte på sidelinjen og se på, eller tilby vår egen løsning for digital post. Vi ser derfor på Digipost som en inntektsmulighet, heller enn et inntektstap, sier Ebeltoft-Skaugrud.

Ekstrem forvandling

Posten Norge har på sin vei fra forvaltningsbedrift til statseid aksjeselskap vært igjennom en voldsom omstilling de siste årene. I 1992, da Posten fortsatt var en forvaltningsbedrift, var de 32.000 ansatte. I dag er Posten nede i drøyt 20.000 ansatte. Et stort antall medarbeidere gikk med i dragsuget i overgangen fra postkontor til «Post i butikk». Fra år 2000 til 2008 forsvant drøyt 700 postkontorer − til store protester fra lokalsamfunn landet over. Drøyt 30 prosent av de ansatte som måtte gå i perioden 2000-2006 fikk ny jobb i Posten etter hvert. Men mange havnet også på uførepensjon.

I et forretningsmessig perspektiv må overgangen til «Post i butikk» likevel kunne karakteriseres som en suksess. 1300 nye «Post i butikk» vokste frem i perioden 2000-2008, og undersøkelser viser at folk flest er tilfreds med tilbudet. Driftsinntektene i Posten økte, og kostnadene ble drastisk redusert.

Nå venter imidlertid nye utfordringer. I takt med digitaliseringen av samfunnet har innholdet i postveskene blitt stadig mer slunkent. Fra år 2000 til i dag har volumet av A- og B-post falt med om lag 30 prosent. Og trenden bare fortsetter. «Det er ikke urealistisk å forvente at postvolumene vil bli nærmest halvert i den kommende tiårsperioden», skrev Posten Norge i årsrapporten for 2009. Bare i fjor sank brevmengden med drøyt 7 prosent (se figur 1).

Kostnadskuttprogrammer og effektivisering har vært svaret. Fortsatt forsvinner rundt 1000 arbeidsplasser i året, ifølge fagforbundet Postkom (se figur 2). Posten er med andre ord gode på å kutte kostnader. Nå gjelder det å øke inntektene. 

− Vi er avhengig av å finne nye områder å tjene penger på. Digipost er en slik mulighet. Samtidig ser vi at Postens logistikkdel tjener penger og er i vekst. Her ønsker vi å satse videre, sier Ebeltoft-Skaugrud.

Dansk utfordrer

Posten er fortsatt monopolist på brev under 50 gram, men på det digitale området har Posten ikke enerett. Nylig ble det klart at danske e-Boks kaster seg inn i det norske markedet. Dermed er det duket for et digitalt postkappløp om de norske kundene.

Henrik Andersen, administrerende direktør i e-Boks, har tro på at de vil klare å kapre markedsandeler i Norge.

− e-Boks vil jo være spesialisten her. Posten Norge har utviklet et helt nytt produkt på et for dem nytt område. e-Boks har eksistert i ti år. Vi kommer med en gjennomprøvd løsning, og i det norske markedet vil vi fortsette å utvikle noe som allerede fungerer godt, sier han.

I Danmark har e-Boks blitt en stor suksess. Etter en noe treg start har antallet brukere skutt i været de siste årene. I begynnelsen av februar passerte e-Boks 3 millioner brukere. Det tilsvarer 75 prosent av alle dansker over 15 år. Over 20.000 danske virksomheter bruker e-Boks i sin kommunikasjon med kunder, deriblant store selskaper som Gjensidige, Tryg, Shell og Viasat. I tillegg er den digitale postkassen tatt i bruk av hele den offentlige sektoren i Danmark − både stat, fylke, kommune.

− I Danmark har etableringen av e-Boks tatt tid, og det er først nå de siste årene at folks bruk av digitale alternativer er blitt så utbredt at en slik løsning er levedyktig. For Posten har det vært viktig å sette sikkerhet i høysetet. Jeg kan med hånden på hjertet si at vår løsning er så trygg som den kan blitt, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud i Posten .

Frykter dyrere post

Forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom, som organiserer 14.000 arbeidstakere i Posten Norge, slår fast at Digipost er et initiativ som «vil spise ytterligere volum ut av postveskene», men han ønsker likevel nykomlingen velkommen.

− Noe annet ville være å kjempe mot vindmøller. Digitaliseringen er kommet for å bli, og hvis ikke Posten Norge hadde lansert et tilbud, ville noen andre ha stukket av med kaka. Det ser vi jo i dag, med danske e-Boks sin inntreden på det norske markedet, sier Øverland.

Så Postkom lar vindmøllene være og konsentrerer i stedet innsatsen mot EUs 3. postdirektiv. Fra 1. januar i år trådte direktivet i kraft i 11 nye EU-land.  I Norge er saken imidlertid satt på vent. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har signalisert at direktivet ikke vil bli behandlet før Stortinget har tatt stilling til det omstridte Datalagrings-direktivet, og det skal etter planen skje i løpet av våren.

Det nye postdirektivet vil, dersom det blir godkjent, innebære fri konkurranse på alle brev under 50 gram. Fra før har EUs postdirektiv medført konkurranseutsetting på alle postsendinger over denne vektgrensen. Med full liberalisering vil Posten tape markedsandeler i det mest lønnsomme området på det sentrale Østlandet, frykter Postkom. Samtidig er selskapet pålagt å levere post i andre deler av landet, også der det ikke finnes penger å tjene. Overskuddet fra østlandsområdet brukes i dag til å subsidiere ulønnsomme ruter i Utkant-Norge.

Rapporten «Leveringsplikt på postområdet» som Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, konkluderte i fjor med at det tredje postdirektivet sannsynligvis vil svekke Postens inntektsgrunnlag og øke behovet for mer penger over statsbudsjettet. «Hvis dagens bevilgningsnivå til statlig kjøp holdes fast, vil antall omdelingsdager i hele landet sannsynligvis reduseres til 3 dager i 2020, samtidig som A-post avvikles og ulønnsomme postkontor legges ned», heter det i rapporten. Dersom dagens postleveringstilbud skal opprettholdes, vil prislappen staten må betale, øke til nesten 2,5 milliarder kroner i 2020, ifølge analyse- og rådgivingsselskapet.

− Jeg tror det er begrenset hvor lenge politikerne er villige til å betale den regningen. Resultatet blir dyrere og dårligere tjenester, og arbeidsplasser som går dukken, sier forbundsleder Øverland i Postkom.

Spår delprivatisering

Torstein Olsen, avdelingsdirektør i Post- og teletilsynet, er imidlertid ikke det spor bekymret. Han er lei av argumentet om at postdirektivet vil medføre dyrere og dårligere posttjenester i utkantstrøk. Om så skjer, vil det være en politisk beslutning som ikke har noe med postdirektivet å gjøre, mener han. Posten er i dag pålagt krav om lik porto for alle sendinger som omfattes av eneretten. Olsen tror ikke det kravet vil bli endret om eneretten oppheves.

Han viser til at Posten ikke har innført forskjellig porto på tjenester hvor de faktisk har hatt mulighet til det, som på levering av pakker eller brev over 50 gram. 

− På de aller fleste tjenester er det lik pris over hele landet, uansett geografisk avstand. Det har å gjøre med at avstandsporto er dyrt å administrere. Så jeg tror frykten for forskjellsbehandling av distriktene er overdrevet.

Olsen er overbevist om at Posten som konsern vil klare seg godt, enten EU-direktivet blir vedtatt eller ei.

− Det er knapt noe postselskap i Europa som har vært bedre forberedt på konkurranse enn Posten Norge. Posten er dessuten et veldrevet selskap som har vært flinke til å restrukturere virksomheten i tråd med endringene i markedet. Så dette tror jeg skal gå bra, sier Olsen.

Avdelingsdirektøren stiller også spørsmål ved om Posten Norge overhodet vil få noen konkurranse dersom postdirektivet skulle bli vedtatt.

− Man kan jo begynne å lure. I et marked som faller så kraftig som brevmarkedet, er det stadig mindre sannsynlig at Posten vil møte noe særlig konkurranse fra andre aktører, hevder han.

Heller ikke Catherine Børve Arnesen, førsteamanuensis ved Institutt for offentlige styringsformer på Handelshøyskolen BI, ser noen grunn til å svartmale. Hun har tidligere forsket på de omstillingsprosesser Posten har vært gjennom siden slutten av 1990-tallet, og påpeker at mye av konkurranseutsettingen ville tvunget seg frem uansett, blant annet fordi teknologiutviklingen skaper etterspørsel etter nye former for tjenester.

− I fremtiden er de tradisjonelle posttjenestene kanskje ikke så interessante. Det så man blant annet i telesektoren, der debatten gikk høyt om hvordan liberaliseringen gikk ut over fasttelefontilbudet. Så kom mobiltelefonen og endret hele bildet.

Posten-ansatte må imidlertid belage seg på nye utfordringer i form av omstruktureringer og selskapsendringer, tror Arnesen. Blant annet kan ytterligere liberalisering fremprovosere en delprivatisering av Posten, mener hun.

− Jeg anser det som rimelig sannsynlig at Posten blir delprivatisert, kanskje også på relativt kort sikt, sier Catherine Børve Arnesen.