Utbetaling av lønn

… Arbeidsgiver bryter regelmessig denne ved å gi meg mindre enn 100 timer. Har jeg krav på å få utbetalt lønn for 100 timer uansett? Arbeidsgiver nekter dette. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Arbeidsavtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Dersom det fremkommer av arbeidsavtalen at arbeidstiden er 100 timer i måneden, vil det være en naturlig forståelse av avtalen at arbeidstaker plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon, og arbeidsgiver har plikt til å betale for 100 timer i måneden. Dette er en fast tilsetting med mindre det fremkommer av avtalen at den er midlertidig og vilkårene for midlertidig tilsetting er oppfylt.

Når det er inngått avtale om at du skal arbeide 100 timer i måneden har du rett og plikt til å arbeide disse timene samt at du har rett til å få betalt for disse timene.

Slik du beskriver at ordningen blir praktisert forutsetter det at du og din arbeidsgiver har blitt enige om at du bare skal ha betalt når du blir tilkalt. En slik praktisering forutsetter at det er adgang til midlertidig tilsetting.

Lovens utgangspunkt er at tilsettingsforhold skal være fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) a).

Dersom det ikke foreligger lovlig grunnlag for midlertidig tilsetting, så er tilsettingsforholdet fast.

Departementet har uttalt om dagansatte: «Begrepet «daglønnede» brukes om svært kortvarige midlertidig ansatte i enkelte bransjer, bl.a. i lager- og spedisjonsvirksomhet. De daglønnede møter opp på arbeidsplassen, ev. blir tilkalt, gjør avtale om arbeid samme dag og eventuelt for dagen etter, før arbeidstidens slutt. I den utstrekning slike arbeidsavtaler brukes for å dekke virksomhetens ordinære, løpende arbeidsoppgaver, vil slike ansettelser være i strid med loven. Generelle variasjoner i arbeidsmengde kan heller ikke her gi grunnlag for midlertidig ansettelse, dersom ikke arbeidet ellers framstår som avgrenset i tid eller art og omfang», jf. Ot.prp. nr. 50 (1993-94) s. 179.

I forbindelse med lovrevisjonen ble det uttrykt i innstillingen til Odelstinget (Innst. O. nr. 2 (1994-95) s. 29), at den utstrakte bruken av kortvarige midlertidig tilsettinger var uheldig og uønsket.

Der det foreligger et konstant og udekket behov for arbeidskraft må arbeidsgiver gi fast tilsetting, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2006 s. 1158. Høyesterett kom til at den praktiserte ordning med tilkalling av vikarer var ulovlig midlertidig tilsetting da det var et fast behov for arbeidskraften vikaren representerte.

En avtale om at arbeidstaker bare har rett til arbeid og betaling når denne blir tilkalt, innebærer en midlertidig tilsetting for hvert enkelt oppdrag. Dette forutsetter at det er grunnlag for midlertidig tilsetting ved hvert enkelt oppdrag. Dersom du utfører oppgaver som ikke adskiller seg fra de arbeidsoppgaver som ordinært utføres i virksomheten, og behovet for utførelse av arbeidsoppgavene er varig, så er det ikke anledning til midlertidig tilsetting. Det er da heller ikke anledning til bare betale deg for de vakter du blir tilbudt.

Arbeidsgiver er i et slikt tilfelle pliktig til å gi den tilsatte en stilling av en viss størrelse. Arbeidsgiver er pliktig å betale for stillingens størrelse uavhengig av om arbeidsgiver faktisk har så mye arbeid å tilby i måneden. Arbeid som utføres utover stillingens størrelse skal betales som merarbeid.

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Still ditt spørsmål her.