Riktig behandling?

… I utgangspunktet skulle engasjementet ha en varighet på 9 måneder, men ble forlenget 6 måneder da prosjektet ikke kunne fullføres innen den sluttdato som var satt. Nå har han søkt fast jobb i en annen seksjon innen samme etat og fått avslag på søknaden med begrunnelse at nåværende seksjonsleder mener at han «ikke er selvgående nok, og ikke evner å ta tak i kompliserte problemstillinger». Dette har han aldri fått noen tilbakemelding om i løpet av det året han har virket i stillingen, han har heller aldri hatt noen personalsamtale eller oppfølging. Han har imidlertid følt (og får støtte hos andre ansatte) at hans saker stadig blir sendt i retur, pirket på og omskrevet, i langt større grad enn nødvendig. Eksempelvis har han skrevet utkast til vedtak 14 ganger i samme sak, med stadig nye «røde streker» og kommentarer av tildels uforståelig art. Skrivefeil blir kommentert, formuleringer endres, forkastes, og endres tilbake. Dette og en rekke tilsvarende saker har etterhvert begynner å føles som mobbing. Han har ikke fått særlig opplæring i begynnelsen av ansettelsesforholdet, ei heller oppfølging underveis, slik at han kunne forbedret sin prestasjon i forhold til det som de nå mener han mangler for å kunne bli fast ansatt. Han er også plassert i lavere lønnstrinn enn kommunalt vedtatt minstenivå for denne type stilling, og er den eneste som ikke har fått tillegg på hverken sentralt eller lokalt oppgjør. Er det noe man kan gjøre? Han ønsker å prøve seg i den andre seksjonen, da han tror han vil prestere bedre der, blant annet på grunn av tilsynelatende bedre arbeidsklima.

Svar: Du skisserer et nokså sammensatt sakskompleks som vi vanskelig kan uttale oss konkret om uten å kjenne saken bedre. Noe mer generelle kommentarer skal vi likevel fremholde: Så vidt forstås reiser du tre hovedproblemstillinger; arbeidsmiljø, lønnsfastsettelse og spørsmålet om krav på stilling i en annen seksjon. Til det første: En sentral del av arbeidsgivers rettmessige styringsrett er å veilede og kontrollere de ansattes arbeid. Det er således i utgangspunktet vanskelig å kritisere arbeidsgiver for at din samboers arbeid blir korrigert. Når det er sagt; korreksjonen skal være saklig. Dersom korreksjonen fremstår som ubegrunnet så kan dette etter omstendighetene være å betrakte som trakassering og dermed brudd på arbeidsmiljølovens krav om et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Miljøkravet gjelder såvel det fysiske som det psykiske arbeidsmiljøet. Når det gjelder lønnsfastsettelsen så vil et mulig justeringskrav kunne følge av tariffavtalen dersom din samboer er organisert. Dersom han ikke er organisert har kommunen likevel en plikt til å sørge for en gjennomsnittlig lønnsutvikling jf. det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsipp. Når det gjelder et eventuelt krav på ansettelse i annen stilling så ligger dette i utgangspunktet innenfor arbeidsgivers styringsrett ( i motsetning til hva som er tilfellet ved oppsigelse). Arbeidsgiver plikter dog å ansette den som er best kvalifisert jf. kvalifikasjonsprinsippet, alternativt søkere med lov- eller tariffestet fortrinnsrett. Dersom din samboer ikke har nådd opp på grunn av manglende kvalifikasjoner så er det således ikke noe galt med det. Vi må her ta forbehold om at vi ikke kjenner saken utover det du har beskrevet. Dersom din samboer er organisert vil vi anbefale ham å ta dette opp med sin forening. Dersom han ikke er medlem av en fagforening vil vi anbefale ham om å ta kontakt med advokat.

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.