Midlertidig ansatt

Vedkommende har hele veien vikariert for ulike ansatte som har vært fraværende grunnet permisjon. Han har hele tiden vært ansatt i samme type stilling, men med ulik stillingsprosent. Det første året var han ansatt i 80 prosent stilling, deretter arbeidet han to år i 50 prosent stilling og i det siste året har han arbeidet 100 prosent.

I forbindelse med dette har vi to spørsmål: Når arbeidstakeren blir fast ansatt, hvilken stillingsprosent har han da krav på? Og kan vi vente til den ansatte selv fremmer krav om fast ansettelse eller må virksomhetsledelsen gjennomføre endringen uten videre?

Svar: Spørsmålene dere stiller er relatert til den såkalte fireårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd. Bestemmelsen omfatter ansatte som har vært ansatt i vikariat. Dersom den midlertidige ansettelsen har vært sammenhengende og vart i mer enn fire år skal den ansatte anses som fast ansatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse.

Bestemmelsen regulerer imidlertid ikke uttrykkelig hvilken stillingsprosent som skal gjelde for den faste stillingen der arbeidstakeren har hatt varierende stillingsstørrelse gjennom de fire årene. I forarbeidene fremkommer det i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009), 6.1.5: «I mange tilfeller vil den midlertidig ansatte ha hatt en stabil tilknytning i en fulltidsstilling og i et slikt tilfelle anser departementet at det er enkelt å fastslå det nærmere innehold i den faste ansettelsen.» For det tilfelle at en midlertidig ansatt har en fastsatt stillingsstørrelse over tid, vil det således være stillingens størrelse på det tidspunkt arbeidstaker har vært ansatt i fire år som er avgjørende. Forarbeidene gir uttrykk for at en gjennomsnittsberegning vil være et naturlig utgangspunkt «i et tilfelle hvor arbeidstaker har arbeidet deltid, hatt ujevn tilgang på arbeidsoppgaver og så videre.» Dette er en vurdering på bakgrunn av konkrete saker behandlet i domstolene om tilkallingshjelper der stillingsstørrelsen har vært ubestemt og svært variabel. En slik gjennomsnittsberegning vil være lite naturlig for de tilfeller der arbeidstakeren har en fastsatt stillingsstørrelse på innslagstidspunktet for fireårsregelen.

Arbeidstakeren hos dere som har hatt en stabil tilknytning i 100 prosent stilling det siste året, vil ha krav på en 100 prosent fast stilling. Dersom dere ønsker å redusere stillingsstørrelsen til den ansatte, må det foreligge saklig grunn for oppsigelse og dere må følge saksbehandlings- og formkravsreglene i arbeidsmiljøloven.

Svaret på det andre spørsmålet fremgår derimot direkte av bestemmelsen ordlyd. Det heter at ansatte som oppfyller nærmere bestemte vilkår «skal» anses som fast ansatt. Dette innebærer at det ikke er nødvendig at den ansatte selv fremmer et slikt krav. Rettsvirkningene skal inntre automatisk.

Advokat Eirik Utstumo og adv. flm. Ine Hagen

Egenmelding

Spørsmål: Stilles det i lovgivningen bestemte krav til hva en egenmelding skal inneholde?

Svar: Bestemmelser om egenmelding finnes i folketrygdloven. Loven angir imidlertid ikke krav til egenmeldingers innhold. Det heter i folketrygdloven § 8-23 første ledd at det med egenmelding menes «det at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring.» Den ansatte må altså melde fra til arbeidsgiver om at vedkommende må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller skade. Det er ikke nødvendig å oppgi hvordan type sykdom eller skade som er årsaken til arbeidsuførheten. Det oppstilles heller ikke formkrav i lovgivningen, hvilket innebærer at egenmeldingen kan gis både skriftlig og muntlig.

Det er likevel å anbefale, både for arbeidstaker og arbeidsgiver, at egenmeldingen skjer skriftlig for å sikre notoritet (etterprøvbarhet). Arbeidsgiver bør regulere bruk av egenmelding i sine arbeidsreglement.

SBDL v/adv flm Ine Hagen