Kompensasjon for økte utgifter?

… Vi flytter ut av Oslo til et sted som umuliggjør bruk av kollektiv transport. Blant annet har en av de berørte ikke bil i dag og blir derfor nødt til å gå til innkjøp av det. Har vi rett til kompensasjon fra arbeidsgiver for faktiske økte utgifter i en slik sak? Hva med økt tidsbruk for reisen? Som bakgrunnsmateriale kan det nevnes at bedriften er veldrevet og går svært godt økonomisk. Bedriftens motivasjon for å flytte er behov for større lokaler som ville blitt fire ganger så dyrt på dagens lokasjon sentralt i Oslo. Ingen ansatte motsetter seg flytting, men økte reisekostnader i tillegg til 15 min ekstra kjøring hver vei føles urettferdig å måtte akseptere uten kompensasjon. Bruker man statens satser for km. kost havner vi sammen med bomringen rett over kr 20.000,- per år i økte kostnader (Ikke medregnet fratrekk på skatten for økt reisevei - ikke alle får lang nok reisevei til å oppnå dette).

Svar: Ditt spørsmål er om de ansatte i en virksomhet kan kreve kompensert økte utgifter som en følge av at bedriften flytter.

Arbeidssted avhenger av hva som er avtalt eller forutsatt mellom partene. Det er ikke uvanlig, slik som tilfellet er her, at en virksomhet bytter lokaler eller flytter til et annet område. Det rettslige grunnlaget for arbeidsgiver til å pålegge sine ansatte å utføre arbeidet på et nytt sted, vil være arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten har hjemmel i arbeidsavtalen og kan beskrives som den restkompetanse for arbeidsgiver. Styringsretten er negativt avgrenset av de bestemmelser som gir arbeidstaker beskyttede rettigheter. Slike bestemmelser kan finnes i selve arbeidsavtalen, i tariffavtaleverket eller i loven, jf. Høyesteretts avgjørelse Rt-2000-1602.

Spørsmålet er hvorvidt endringen av arbeidssted må anses som så inngripende at de ansatte ikke er forpliktet til å være med. Ved vurderingen av dette må man se hen til de utgifter dette medfører for arbeidstaker og den økte reisetid dette medfører. Dersom virksomheten skulle påta seg å dekke eventuelle merutgifter og / eller betale lønn for eventuelt lenger reisetid, så blir endringen av arbeidssted mindre inngripende for arbeidstaker.

Det er i din sak tale om en økt reisetid på 15 minutter og en årlig utgift på 20.000. Det er min vurdering at dette er innfor hva man må akseptere som arbeidstaker.

Forutsatt at arbeidstaker kan motsette seg flyttingen, så medfører ikke det en plikt for arbeidsgiver å dekke merutgifter dette påfører de ansatte. Konsekvensen av at forflyttingen ligger utenfor styringsretten, vil være at den ansatte kan sies opp med bakgrunn i virksomhetens forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Dersom det i en slik situasjon bare er deler av virksomhetens som skal flyttes, så vil den / de ansatte som pålegges å bytte arbeidssted vurderes opp mot andre ledige stillinger i den del av virksomhetens som blir værende i de gamle lokalene. Slik jeg forstår din sak skal hele virksomheten flyttes, slik at dette ikke er aktuelt.

Det er således vår vurdering at de ansatte ikke vil ha krav på å få dekket eventuelle merutgifter. Dette er imidlertid ikke til hinder for at man drøfter dette med virksomhetens ledelse.

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.