Fast antall timer til faste tider

Hun jobber et fast antall timer i uken og har gjort det siden hun startet (cirka 50 prosent). Bedriften har tre ansatte. Sjefen/eieren jobber cirka 50 prosent, en annen i 100 prosent og så min samboer i cirka 50 prosent stilling. Min samboer ble gravid for rundt fire måneder siden, og sjefen har gitt klart uttrykk for hva hun mener om det. Nå sier hun at min samboer må begynne å jobbe på timer i stedet for et fast antall timer hver uke. Hun begrunner det med at det er rolig nå på senvinteren. Det var ikke snakk om dette i fjor og bedriften går meget bra økonomisk. Dette blir jo selvsagt uholdbart for min samboer både økonomisk og med tanke på at vi har barn i barnehagen tilpasset den avtalte arbeidstiden hun har jobbet. Har sjefen lov til å endre arbeidstiden slik at det går ut over arbeidstaker på denne måten?

SVAR:

Utgangspunktet er nok som du sier at man er fast ansatt dersom arbeidsgiver ved ansettelsen ikke har anført noe annet. Absolutt gjelder dog ikke dette. I forhold til vår sak er dette uansett neppe avgjørende. Basert på det du skriver er sakens kjerne om din samboer har avtale om fast antall timer og til fast tid. Mye kan tyde på at hun har det. Det er arbeidsgiver som plikter å sørge for at arbeidstaker får en skriftlig arbeidsavtale hvor arbeidsmengde og arbeidstid fremkommer. Det faktum at arbeidsgiver har brutt loven ved ikke å utstede skriftlig arbeidsavtale, innebærer at den tvil som måtte oppstå med hensyn til hva som er avtalt, må gå ut over arbeidsgiver. Basert på dette vil vi nok legge til grunn at din samboer har rett og plikt til å arbeide på de faste tidspunkt og arbeidsmengde. Det vil da - i hvert fall hvis det får dramatiske konsekvenser for dere - ligge utenfor arbeidsgivers styringsrett å endre på dette ensidig. Slike endringer vil fordre din samboers samtykke, og hun er selvsagt ikke forpliktet til å gi slikt samtykke. Uavhengig av alt dette: gitt at arbeidsgiver hadde hatt lov til å foreta disse endringene, så hadde dette uansett vært ulovlig dersom endringene ble gjort på grunn av din samboers graviditet. Dette ville være en form for direkte diskriminering på grunn av kjønn og dermed et klart brudd på likestillingsloven § 3. Arbeidsgiver vil ha bevisbyrden for at graviditeten ikke har vært motiverende for beslutningen, jf. likestillingsloven § 16. Slik du har presentert faktum, vil vi anta at arbeidsgiver vil ha ikke ubetydelige problemer med å oppfylle sin bevisbyrde. Vi vil råde dere til å ta dette opp med arbeidsgiver, og hvis det ikke nytter, kontakte advokat og eventuelt også bringe inn likestillingsombudet.

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.