reise__vladysla.jpg
I utgangspunktet vil ikke den ansatte stå til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til ansettelsesavtalen ved reise til og fra arbeidsstedet, og reisetiden skal dermed ikke regnes som arbeidstid.

Arbeidstid og reisetid

Publisert: 9. september 2011 kl 13.37
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.31

Svar: I arbeidsmiljøloven § 10-1 første ledd er «arbeidstid» definert som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». I utgangspunktet vil ikke den ansatte stå til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til ansettelsesavtalen ved reise til og fra arbeidsstedet, og reisetiden skal dermed ikke regnes som arbeidstid.

Dette utgangspunkt må imidlertid ses i sammenheng med den enkeltes ansettelsesavtale, og hva som der er angitt som arbeidssted. Er arbeidsstedet angitt til eksempelvis å være virksomhetens hovedkontor, vil reisetid frem til kontoret ikke anses som reisetid. Er det derimot avtalt et fast oppmøtested som ikke er det sted der arbeidet skal utføres, vil reisetiden fra og med oppmøtestedet regnes som arbeidstid.

For det tilfelle at reisetiden skal anses som arbeidstid, jf. ovenfor, vil dette få betydning for de offentligrettslige reglene om arbeidstid, herunder maksimal arbeidstid per dag, uke og år.

Tilsvarende vil ovennevnte få betydning for arbeidsgivers plikt til å betale overtidstillegg for reisetiden. Kun dersom den ansatte arbeider eller på annen måte står til disposisjon for arbeidsgiver, kommer bestemmelsene om overtidsbetaling til anvendelse.

SBDL v/adv.flm. Ine Hagen

 

 

Saken fortsetter under annonsen