138435176_1014b.jpg

Arbeidstid

Publisert: 16. april 2010 kl 14.28
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.31

Jeg har fastlønn i 100% stilling og jobber annenhver uke slik, hele året rundt:

Den ene uken fra 09:00 - 16:00, deretter en uke fra 09:00- 17: 00, torsdag fra 09:00- 19:00. I tillegg til dette jobber jeg annenhver lørdag fra 10:00 - 14:00. Denne måten og jobbe på skal i prinsippet være en 100 stilling, men jeg synes selv jeg jobber mye, og mine venner reagerer på at dette er for mye.

Er dette korrekt?

I tillegg, dersom det er sykdom og vi må jobbe ekstra, må vi ta dette ut i avspasering uten noen som helst lønnskompensasjon. Dersom dette er uriktig hvordan skal jeg gå fram for å kreve tilbakebetalt for et eventuelt krav?

En annen ting er at jeg er ikke utdannet optiker, men har mye ansvar i forhold til hva en vanlig medarbeider i en optiker butikk har. Jeg kan mye fag og gjør mye av den jobben som er optikeres jobb. I en lønnssamtale tok jeg opp med eieren vedrørende min kunnskap og mind arbeidsoppgaver kontra de andre ansatte. Svaret jeg fikk med tanke på lønnsøkning var at da måtte han heller ansette en optiker. Er det så enkelt?

I tillegg, når jeg i fjor kom tilbake fra barselpermisjon fikk jeg høre at alle har gått opp i lønn, men jeg gikk ikke opp i lønn før nesten ett år senere. Jeg føler at jeg er blitt liggende ett år etter de andre som følge av det å ha fått barn. Slik jeg har forstått det har vel jeg krav på lønnsjustering i det jeg kom tilbake dersom alle de andre ansatte har gått opp i lønn - (generell lønnsjustering?)

Hva er korrekt og hvordan bør jeg rette min henvendelse?

Saken fortsetter under annonsen

Svar: Din henvendelse reiser flere ulike arbeidsrettslige spørsmål.

Det første spørsmålet ditt omhandler arbeidstid. Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 skal den alminnelige arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. I de uker hvor du jobber 9 -17, og til klokken 19 torsdager, vil du ha en arbeidstid på mer enn 40 timer (42 timer). I de ukene hvor du jobber fra klokken 9 - 16, og til klokken 19 torsdager, vil du ha en ukentlig arbeidstid på 38 timer. Dersom du da i tillegg skal jobbe på lørdager vil du også i disse ukene ha en arbeidstid utover det arbeidsmiljøloven tillater.Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 kan det ikke gjennomføres arbeid utover avtalt arbeidstid - ditt tilfelle 40 timer, jf. over - uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Din arbeidstidsordning er permanent og dermed lovstridig.

Dersom man må jobbe mer en avtalt arbeidstid som følge av sykdom, vil det vanligvis foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeidet. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det da betales et tillegg på 40 %. En arbeidstaker kan ikke pålegges å ta ut dette ved avspasering uten at det betales overtidskompensasjon.

Et krav om overtidsbetaling for det du har arbeidet utover alminnelig arbeidstid må rettes mot din arbeidsgiver. Dersom din arbeidsgiver ikke er villig til å utbetale dette må du eventuelt ta ut et forliksklage/stevning.

Når det gjelder ditt spørsmål hvilken lønn du har krav på, så er utgangspunktet at lønn fastsettes etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg antar da at du ikke er omfattet av en tariffavtale som regulerer lønnsfastsettelsen din.

Videre har du et spørsmål knyttet til om du kan sies opp fra din stilling som følge av din arbeidsgivers ønske om tilsetting av en optiker. Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 (1) kan en arbeidstaker ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Slik situasjonen er i ditt tilfelle vil en oppsigelse her være begrunnet virksomhetens forhold ved at arbeidsgiver ønsker en mer formelt kompetent arbeidstaker. En slik oppsigelse vil - ut fra de opplysninger du har gitt - ikke være saklig begrunnet.

Når det gjelder ditt krav på lønnsjustering følger det av likestillingsloven § 3 nr. 2 at det er direkte forskjellsbehandling dersom man setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. Dersom man ikke gir generelle lønnstillegg til en person som har vært i foreldrepermisjon vil dette være usaklig forskjellsbehandling etter likestillingsloven.

Saken fortsetter under annonsen

Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Still ditt spørsmål her.