«Særlig uavhengig stilling»

Innehar personalansvar for et arbeidslag bestående av 20-25 per­soner. Arbeidsleder skal styre arbeids­innsatsen til dette arbeidslaget.

Det er 5 andre arbeidslag hvor det er en tilsvarende leder.

Alle (6) ledere rapporterer til, kontrolleres av og følges opp av en over­ordnet leder som sitter i øverste ledelse, men som er underordnet daglig leder.

Det må alltid være en arbeidsleder til stede, leder må altså i utgangs­punktet følge arbeidsplanen til de denne skal lede. Unntak for tilstedeværelse er dersom leder får en annen leder til å erstatte seg.

Det er en kontinuerlig drift av ­anlegget og det er krav til at det rapporteres ved arbeidsdagens slutt, samt at overordnet leder varsles ved spesielle hendelser.

Svar: Som du riktig skriver, er både arbeidstakere med «ledende stilling» og «særlig uavhengig stilling» unntatt fra de fleste av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Gjennomgående har det nok vært en tendens til at arbeidsgivere har tolket disse bestemmelsene noe liberalt og dermed unntatt flere arbeidstakere fra arbeidstids­reglene enn det det har vært rettslig dekning for. Hvorvidt en stilling vil sortere inn under ett av unntakene vil måtte bero på en konkret vurdering av stillingens ansvarsområder, plassering i hierarkiet osv. Lønn og tittel vil ikke si seg selv være avgjørende, men kan komme inn som et moment i vur­deringen.

Vi skal nedenfor gå gjennom de momenter som er av særlig betydning for vurderingen av om en stilling faller inn under unntaksbestemmelsene eller ikke. Avslutningsvis vil vi søke å gi deg svar på ditt konkrete spørsmål.

Vi ser først på unntaket for «ledende stilling.» Dette unntaket gjelder for arbeidstakere med klare leder­funksjoner. I lovforarbeidene til arbeidsmiljø­loven av 1977 som også er relevant ved tolkningen av arbeidsmiljøloven av 2005, nevnes som eksempler disponenter, avdelingssjefer, kontor­sjefer, overingeniører og andre som har et større ansvar, og som selv må vurdere å avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Videre kan for eksempel en avdelingssjef av og til delta i det vanlige arbeid som utføres i virksomheten og likevel oppfattes å ha en ledende stilling dersom hovedoppgaven er av ­administrativ og ledende art.

En arbeidstaker som er underlagt fast kontroll med hensyn til arbeids­tiden, vil det neppe være naturlig å unnta fra arbeidstidskapitlet, selv om vedkommende har visse leder­funksjoner.

Dersom arbeidstakeren må følge arbeidstiden til de han er satt til å lede, typisk skiftleder, følger det av lov­for­arbeidene at stillingen neppe kan klassifiseres som «ledende» i lovens forstand.

«Særlig uavhengig stilling» omfatter arbeidstakere som ikke har en ledende stilling, men som likevel har over­ordnede og ansvarsfulle stillinger.

Lovforarbeidene presiserer sterkt hvilke krav som må være oppfylt for at det er tale om en «særlig uavhengig stilling». Det er «ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. ­Unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig», jf. Innst. O. nr. 18 (2005-2006) avsnitt 6.5.2. Videre ble det uttalt at «dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når ­arbeidet skal gjøres og hvordan ­arbeidet skal utføres». Det innebærer et element av personalansvar og myndighet til å delegere arbeids­oppgaver til andre.

Stemplingsur og tilsvarende kontroll med når arbeidstaker kommer og går, vil vanligvis være et avgjørende moment som taler mot at stillingen er å anse som «særlig uavhengig». Dette gjelder selv om arbeidstakeren har visse lederfunksjoner, men ikke i tilstrekkelig omfang til å falle inn under første ledd.

Nyere arbeidsformer gjør at arbeids­takere som i utgangspunktet har stor frihet til å bestemme sin egen arbeidstid, og som i en viss grad selv vurderer behovet for egen arbeidsinnsats, i realiteten styres av sine omgivelser, f.eks. utviklingen i et prosjekt, som er avhengig av omstendigheter i og utenfor virksomheten. Både arbeidslivslovutvalget og departementet slo fast at slike arbeidstakere ikke kan anses for å ha en særlig selvstendig stilling.

Det at arbeidstaker er den eneste i en virksomhet som har en spesiell type ­kompetanse, for eksempel IT-kompetanse, er heller ikke i seg selv ansett tilstrekkelig til at arbeidstaker er blitt unntatt arbeidstidsbestemmelsene.

For så vidt gjelder den stillingen du omtaler, er det mye som trekker i retning av at stillingen hverken er å anse som «særlig uavhengig» eller «ledende» i lovens forstand. Sentrale momenter er her at de er underlagt kontroll av over­ordnet leder og at de følger arbeids­planen til dem man er satt til å lede. Vi ser grunn til å understreke at vi ikke kjenner saken utover det som er beskrevet av deg og ovennevnte må leses med det som ­forbehold.

Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Still ditt spørsmål her.