Ideen gjør deg unik

Det å ha en idé gir et fortrinn, en autoritet, i forhold til ansatte, i forhold til et marked. Ideen har en utrolig kraft. Den er en tvingende kraft. Du må bare følge den. Samtidig er innovasjon en krise, å slippe taket. Jeg har lest en studie over en antall amerikanske forfattere med så kalt manisk/depressiv diagnose. Veldig interessant. Det er ved enden av depresjonen at det kreative mangfold er størst. Ideene fødes i mørket før daggry, reflekterer Eyvind Skeie. Foruten å være forfatter og teolog, driver Skeie firmaet IdéHospitalet sammen med grafisk designer Klaus Krogh i Århus.

Kreativ doktor

Har du nynnet på sangene fra Sesam stasjon eller Portveien 2, eller vært i kirken på julaften og sunget «en stjerne skinner i natt»? Da har du vært berørt av noe av det som har startet i Skeies hode. Mer enn 500 salmer har han skrevet, en mengde bøker - blant annet en om å leve kreativt - og han har holdt atskillige foredrag om kreativitet.

Bare navnet «IdéHospitalet» setter fantasien i sving. De to herrene Krogh og Skeie hadde samarbeidet gjennom flere år og kjente at kjemien stemte da de fikk ideen om å slå sammen to kompetanser til et firma. Navnet gjenspeiler hva bedriften driver med: Gjenkjenner ideer - helbreder ideer og hospitaliserer ideer. Det siste vil si å være gjestfrie, åpne opp og gi rom for ideer som andre i utgangspunktet har fått, gjøre dem sterke nok til å stå på egne bein.

Tid som risikokapital

- Hvorfor trenger en bedrift å ta ideen sin til et hospital?

- Fordi enhver organisasjon som er i kontakt med ideens forandringskraft, vil merke at det er snakk om sterke krefter. Dette er ekstra morsomt når en organisasjon er moden for forandring. Det kan også bli skikkelig destruktivt, hvis tiden ikke er moden. Det kan være kjempefarlig. Det finnes mange eksempler, ikke minst i forbindelse med ny logo eller slagord.

Derfor er det nødvendig å ha veldig stor respekt for ideens forandringskraft. Og hvis det virkelig er stort behov for innovasjon et sted, bør man spille kortene klokt i forhold til organisasjonen. Da har det vist seg å gi en god dynamikk å ta ideen ut av huset, hospitalisere den - og involvere flere når tiden er moden.

Skeie vet utmerket godt at her er det ulendt terreng.

- Noen ganger skal du bare eie ideen selv. Noen mennesketyper er slik at de bare kan eie den helt selv. Det er nemlig noen som ikke er så flinke til å dele eller selge ideer. Også for disse gjelder det ikke å slippe ut ideen for tidlig, for da vil den omkomme. Det kan gjøre psykisk og fysisk vondt å ha ideer som ikke klarer seg.

Skille idé fra påfunn

Skeie flytter seg et øyeblikk på stolen. Han er opptatt av at det faktisk krever erfaring å gjenkjenne at det er en idé som er kommet fram, ikke bare en mening eller et påfunn. Ikke alle klarer å skille mellom disse.

Ideen peker fremover mot konkretiseringen, samtidig som den peker bakover mot visjonen.

Alle som har vært der i det øyeblikket et fellesskap innser at nå fødes en idé, kan beskrive det som en rus!

- Men det kreative liv er ikke bare rus og sus og dus. Det handler ikke minst om aggresjon, understreker Skeie.

Innovasjon og aggresjon hører sammen.

For det første krever det et opprør å bryte med det eksisterende. Og hvis behovet for innovasjon oppstår av tvang - noe som slett ikke er uvanlig - vil det også bli møtt med mye aggresjon.

Å skape noe ingen andre har gjort tidligere, fordrer også en vilje til selvhevdelse.

Å skape er ikke noe mildt og vennlig, er ikke noe for mennesker med aggresjonshemming. Det krever selvhevdelse, men også en absolutt vilje til å snakke sant. Det går ikke å lyve seg fra et stort forandringsønske.