Tenk helt nytt

Det er BI-professor Johan Froms overbevisning etter å ha forsket på omstillingen av etaten Televerket til bedriften Telenor og skrevet om den i boken Fristilling og fornyelse – Telenor fra verk til bedrift på Gyldendal Akademiske forlag. Lederne i sektoren må tenke nytt.

En selsom opplevelse

Televerkets utgangspunkt var ikke det beste. Det hadde vært en monopolbedrift i 100 år da omstillingen fra etat til bedrift skjedde utover på 1990-tallet. Kulturen var spesiell.

– Forholdet mellom ledelse og fagbevegelse bar preg av den lange monopoltiden. Jeg vil beskrive forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som sammensauset. Styremøtene i det gamle Televerket må ha vært en temmelig selsom opplevelse i så henseende. Fra det utgangspunktet til å bygge opp en parallell bedriftsorganisasjon over relativ kort tid, som på et gitt tidspunkt tok over og nærmest parkerte den gamle etaten, var en fenomenal manøver av selskapets ledelse, sier From.

Fagbevegelsen deltar

Men det var også et eksempel på hva som kan oppnås gjennom ledelse og når det er ryddighet mellom partene i arbeidslivet om roller og oppgaver i en omstillingssituasjon, fortsetter han.

Da ledelsen satt måltall for antall ansatte i avdelingene i den nye bedriften Telenor, ble frontene tydeliggjort.

– Det var mange kamper omkring dette, streiker og annet, og ledelsen visste at det ville komme noen slag, og tilbakeslag – og de tålte dem. Men de viste også en grunnleggende respekt for fagbevegelsen, og involverte den i omstillingen, men tydeliggjorde samtidig spillereglene for arbeidsgivere og arbeidstakere. Ingen overlapping, som før i tiden, forklarer From.

På dette grunnlag ble samarbeidet med fagbevegelsen lagt, og samarbeidet, som alltid er viktig, ble en konstruktiv faktor i omstillingen.

En klar rollefordeling

– Det var betydelig støy i prosessen, men mindre støy enn det kunne ha blitt. For en ledelse i en omstilling i offentlig sektor er det også i dag viktig å kunne vite og vise at de kan stå i støyen, og vite at det går over og at det kan gis konsesjoner. Det vil måtte være å gi og ta her, ikke bare gi. Min tolkning er at dersom man er på dette nivået i en omstilling i staten og ikke skjønner at LO-lederen er Norges visestatsminister, har man ingen sjanse. Ledelsen i Televerket den gang skjønte det. Derfor gikk de aldri lenger enn visestatsministeren ville akseptere. Og det var egentlig ganske langt, forteller professoren.

Med årene ble det tusenvis av overtallige. Rollene klarte man likevel å beholde.

Bevege seg i systemet

– Den relasjonen til fagbevegelsen Televerkets sjef Tormod Hermansen hadde, tror jeg det ikke er så mange ledere i offentlig sektor i dag som har. Det er nok et stort problem. Det tror jeg er en av de store forskjellene, mener From, som også har funnet andre forskjeller, som ledernes evne til å bevege seg i hele organisasjonen.

– Hermansen kjente hele systemet og kunne spille på det, noe som også vil være nyttig for andre ledere i statsselskap som står foran omstillinger. Han kunne bevege seg fra toppen og dypt ned i organisasjonen og holde en dialog i gang med mange grupper samtidig, og så bevege seg opp og ned gjennom hele omstillingen. Det kan være et mål på hva som kan bidra til suksess. Å skulle omstille offentlige etater bare fra toppen vil ikke gå bra, mener From.

Med politisk forankring

Et tredje moment – eller lærestykke, som From kaller det – er at omstillinger i offentlig sektor må være forankret politisk. Mens Maktutredningen fra 2003 omtaler omstillinger av typen Televerket som de mest klassiske eksempler på statlige institusjoner, hvor det heler løpet litt løpsk, og hvor politikerne mister kontroll og omstillingen styres av andre eliter enn de politiske, demokratiske institusjonene som staten har satt ut for å håndtere dem.

– Men det er ikke hva jeg fant. Jeg fant at prosessen var politisk forankret med et samspill mellom det politiske nivået, og i stor grad også med byråkratiet. Forankringen var der hele tiden, som den også vil være for andre omstillinger i offentlig sektor. Tilgangen på store ressurser hjalp Televerket til å lykkes, men dette var ressurser de skaffet seg nettopp gjennom den politiske legitimiteten. Det er også et ledelsesgrep til etterfølgelse, understreker From.

Ledelsesinitiert og styrt

De organisatoriske og institusjonelle endringene fra Televerket til Telenor er ifølge From klart ledelsesstyrt. Telenor gjennomførte en organisatorisk og institusjonell strategi for å skape en organisasjon som skulle overleve i et marked ingen visste hvordan ville se ut. På 1990-tallet kunne ingen vite hvordan telekom-markedet ville utvikle seg. From minner om at avmonopoliseringen og dereguleringene, som begynte fra utpå 1980-tallet her i landet, i stor grad var satt i gang av EU som en del av unionens arbeid med å skape et indre marked med konkurranse over landegrensene.

– Man kunne sett for seg en annen type bedriftsledelse i omstillingen av Televerket. Man kan godt tenke at det ville vært en tilnærming til omstilling hvor hovedsaken var et stort organisasjons- og utviklingsprosjekt, med prosesser på prosesser på prosesser, sier From.

Dette er et utdrag. Les hele saken i PDF-format.