Hvorfor noen bedrifter gjør feil

Mange bedrifter har blitt nødt til å ta stilling til disse spørsmålene i tiden etter at den globale finanskrisen slo inn for alvor høsten 2008. Men det har vært politikere, akademikere og journalister som har lagt føringene for debatten. For å forstå næringslivets synspunkter, utførte Booz & Company i desember 2008 en spørreundersøkelse blant 828 næringslivstopper, både i industrialiserte land som USA og Tyskland, og i voksende økonomier som Brasil og India. Svarene gir en pekepinn på hvordan forretningsfolk verden over ser på - og håndterer - krisen.

Tar ikke grep

Mange mellomledere mener at de sitter i en sterk og velposisjonert bedrift. Men et overraskende høyt antall mellomledere i bedrifter som merker finanskrisen sier at de ikke har tatt grep for å ha nok kontanter, noe erfaring fra tidligere kriser tilsier er det første de bør gjøre. Videre er det en fjerdedel av de undersøkte bedriftene som ikke utnytter de mulighetene som oppstår i krisen. Og i mange bedrifter har ledelsen lite tillit.

Til tross for de store utfordringene og markedsforholdene de nå møter, er det mange som svarer i undersøkelsen at deres bedrift er i en fordelaktig posisjon i forhold til sine konkurrenter.

I motsetning til hva man kan lese i avisoverskriftene, tror mer enn halvparten av de spurte at finanskrisen ved enden av visa vil ha en positiv effekt på bedriftens konkurranseposisjon. Optimismen er størst blant lederne i de nye og voksende økonomiene, hvor man de siste årene knapt har opplevd annet enn solid vekst.

Lukkede øyne

Undersøkelsen viser at mange beslutningstakere fortsatt ikke har åpnet øynene for den globale resesjonens urovekkende virkelighet. Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å vurdere både sin finansielle styrke og sin konkurransestyrke. Finansiell styrke påvirkes av bedriftens evne til å fortsette driften uten umiddelbar ekstern finansiering, og konkurransestyrke påvirkes av hvorvidt bedriften var bedre eller dårligere enn konkurrerende bedrifter på fem dimensjoner (kostnader, produkt- og merkevareposisjonering, teknologi, lederskap og evne til å påvirke eller samarbeide med tilsyn og andre regulerende instanser.) Svarene gjorde det mulig å sortere bedriftene i fire kategorier:

• Sterke bedrifter - høy finansiell styrke og konkurransestyrke.
• Stabile bedrifter - høy finansiell styrke, men lav konkurransestyrke.
• Bedrifter som sliter - lav finansiell styrke, men god konkurransestyrke.
• Feilslåtte bedrifter - lav finansiell styrke og lav konkurransestyrke.
• For alle fire kategoriene finnes det konkrete grep å ta.

Dette er kun et utdrag av artikkelen fra papiravisen nummer 10 2009. Kjøp hele avisen og les mer omstrategiske og operative grep.