Hjemmekontor? Husk å lage avtale!
Det sier advokat Trond Erik Kvalsnes i Abelia. Han bruker deler av sin arbeidstid på å reise rundt og snakke med NHO-foreningens medlemsbedrifter om fleksible arbeidsordninger og om når de bør formalisere sine hjemmekontorordninger. Abelia organiserer kunnskapsbedrifter, og representerer nettopp en type virksomheter hvor svært mange ansatte rent praktisk kan utføre sin daglige jobb hvor som helst - uten å være avhengig av et fast fysisk oppmøtested.
Noen sjefer har vanskeligheter med å forestille seg at ansatte jobber hvis de ikke er fysisk på kontoret. Andre igjen ser på jobb som en tilstand uavhengig av tid og sted. Ledelse av kunnskapsarbeidere utfordrer både tradisjonelle lederoppfatninger og lovverket.
Rammer
Uansett er det noen rammer ledere må forholde seg til, påpeker han.
- Dette er det to grunner til. En grunn er at det etter en forskrift til arbeidsmiljøloven faktisk er krav om skriftlig avtale dersom arbeidstakeren har hjemmekontor. Dette er en bestemmelse som kom inn i loven i 2002, som følge av et EU-direktiv. En annen grunn er at hvis arbeidsgiver og arbeidstaker går inn på en ordning med hjemmekontor, så bør begge parter ha tenkt igjennom hvorfor de gjør det og hvordan de forventer at ordningen skal fungere. Prosessen er med andre ord minst like viktig som selve den avtalen som måtte bli resultatet.
Forskriften gjelder imidlertid ikke «kortvarig eller tilfeldig» arbeid. Ingen behøver derfor å frykte en ekstra papirmølle i fall ansatte trenger å sitte hjemme en gang i blant fordi barna må være hjemme fra barnehagen eller fordi snekkeren kommer for å fikse kjøkkenet.
- Hvis hjemmekontorordningen derimot er varig og planlagt, skal det lages en avtale, selv om arbeidstakeren bare tilbringer deler av arbeidstiden på hjemmekontoret.
Loven definerer ikke «varig», men perspektivet vil nok være «noen måneder» snarere enn «noen uker».
Dette er kun et utdrag av en artikkel fra Ukeavisen Ledelse nummer 14, 2010. Last ned hele avisen i pdf her for å lese hele artikkelen.
