138437259_1021b.jpg
Konflikter skal ikke føre deg ut av balanse som leder, men være en viktig drivkraft for nødvendige endringer i virksomheten, sier Kjell B. Hjertø.

Fire konflikttyper

Publisert: 3. juni 2010 kl 16.07
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

For enkelthets skyld er de gitt hver sin fargekarakteristikk, slik at de er enkle å referere til når en konflikttype er identifisert.

Det er de kognitive personkonflikter hvor personer er uenige på sak - som at avtaler, regler eller normer i teamet blir brutt eller at enkeltmedlemmer opererer på egen hånd. Slike konflikter kan «rense luften» mellom teammedlemmene, men må ikke bli etablert praksis. Slike konflikter virker da negativt på teamenes leveranser. Gult for usikkerhet, men også mulighet.

Det er de emosjonelle personkonflikter, med dem som vil fremheve seg på andres bekostning, sinne, aggressivitet og personlige sammenstøt. De er skadelig om de blir permanente og får virke negativt inn på teamenes leveranser. Slike rene personkonflikter verken kan eller bør bli forsøkt løst i et plenum. Den eller de personene det gjelder bør ut av teamet. Rødt = alarm.

Det er kognitive oppgavekonflikter, der skarpe hjerner kommer i konflikt om hvilken analyse av oppgaven som vil gi den beste leveransen. Forskningen viser at det ofte er uviktige forhold som vektlegges - mest en intellektuell lek - og at sakskonflikten ofte er skalkeskjul for personkonflikt. Leveransene påvirkes negativt. Det bør brenne et blått lys for slike konflikter i alle team.

Det er det samme som emosjonelle sakskonflikter. Her viser teammedlemmene ofte en kraftig uenighet på sak, med høy temperatur og stort engasjement, for her finnes de brennende hjerter. Utbruddene kan danne grunnlagene for nødvendige endringer i teamet og på flere andre områder i organisasjon. De er positive for leveransene. Grønt er da også håpets farge.

Dette er kun et utdrag av en artikkel fra Ukeavisen Ledelse nummer 21, 2010. For å lese hele artikkelen kan du kjøpe avisen i pdf her.

Saken fortsetter under annonsen