Finn balansen

For særlig flere verktøy enn tillit, inspirasjon og motivasjon har ledere av frivillige ikke. Belønningssystemene fra arbeidslivet er for det meste helt ubrukelige, sier førsteamanuensis i kulturledelse ved Høyskolen i Oslo, Beate Elstad.

Hun har lenge forsket og skrevet om ledelse i kultursektoren. En oversikt fra 2004 viste at arbeid utført av frivillige tilsvarte nesten 115 000 årsverk her i landet

– Prinsippene for ledelse av frivillige på festivaler gjelder egentlig for alle som jobber med frivillige, sier Elstad.

Hvor mange festivaler det er her i landet er det ingen som har eksakt tall på. I interesseorganisasjonen Norske festivaler har om lag 80 festivaler, festspill og spel gått sammen – og hver festival her hadde i 2010 i snitt 131 frivillige som jobber for seg. I tillegg kommer alle de mindre festivalene.

– Den forskningen jeg har foretatt viser at de som søker seg som frivillige, gjør det ut fra sosiale motiver, det er knyttet til hobby og interesser og er verdimessig forankret, sier Elstad.

Lederens dilemma

Det må derfor legges vekt på at ledelsen vet å se forskjell på hva som er arbeid og hva som er fritid. I festivalledelse er det elementer fra begge, og Elstad peker på at en fallgruve for ledelsen er om de utelukkende ser på frivillig arbeid som enten fritid eller arbeid.

– Hvis den frivillige innsatsen bare ansees som en fritidsaktivitet, blir den ikke tatt så alvorlig som det kreves for at festivalen skal drives på en seriøs måte. Det er krav til sikkerhet og orden i økonomien – både i forhold til leverandører, offentlige og private sponsorer, og andre interessenter til festivalen – og det vil være fare for at de som er frivillige ikke får skikkelig opplæring og er så kompetente og trygge på sine oppgaver som de må være, sier Elstad.

Det vil i så tilfelle kunne gå ut over kvaliteten på festivalen. Folk betaler for å gå på festivaler, og det er til tider sterk konkurranse mellom dem. Ifølge Norske Festivaler forventer de om lag 1 million mennesker på festivaler i løpet av 2011.

– Går ledelsen for langt mot arbeidssiden, kan det på den annen side gå ut over de frivilliges motivasjon og engasjement, og redusere viljen til å gi. Blir de møtt med økende byråkratisering, krav og påbud, vil de begynne å spørre seg hvorfor de holder på med dette på sin fritid. Og forsvinner engasjementet, kan en festival kunne oppleve å ikke få motiverte, kompetente frivillige, sier Elstad.

Det sosiale aspektet

Hun har undersøkt de frivilliges motiv for å jobbe ved Kongsberg Jazzfestival. Den viktigste begrunnelsen viste seg å være sosialt samvær og å få dyrket sin hobby eller interesse for jazz – og en generell interesse for å gjøre en innsats for noe de tror på. Belønninger, som er den vanlige måten å drive ledelse på i arbeidslivet, samt karrièreutvikling, kommer langt nede.

– Også tidligere undersøkelser viser at verdimessige begrunnelser er de viktigste. For unge frivillige kan arbeidsmessige og karrieremessige forhold ha større betydning – det kan altså lønne seg å ha det på CV-en at de har jobbet frivillig på den måten – men ellers er begrunnelsene helt andre enn de som kan fanges opp av belønningssystemene i arbeidslivet, påpeker Elstad.

En balansegang

Det er med andre ord viktig å lede slik at ilden ikke slukner hos de frivillige. For festivalledere som er ledere i arbeidslivet vil det nok være en stor overgang å ikke kunne lede gjennom lønn, frynsegoder, karrière og andre materielle ting.

– Det er her balansegangen må skje: Å sikre frivillighet og i tillegg oppfylle lover, regler og krav til kompetanse og annet som kreves av rapportering til myndigheter og andre, og kunne gi publikum det de har betalt for. Det er her ledere av frivillige må kunne vise sin styrke, sier Elstad. Hun anbefaler at festivalledere holder kontakten med de frivillige gjennom året, og gjerne tar dem inn i programarbeidet.

Dette er et utdrag. Les hele saken i PDF-format.