138346417_0901b.jpg
De beste kriseegenskapene finnes i mange tilfeller hos de eldste og mest erfarne av lederne, sier BI-professor Øyvind L. Martinsen.

Erfarne ledere best på kriser

Publisert: 19. januar 2009 kl 10.41
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24
- Gi dem viktige roller i krisetider, sier BI-forsker, førsteamanuensis Øyvind L. Martinsen. Han var en av foredragsholderne Great Place to Works Institutes workshop på Handelshøyskolen BI. Tema var ledelse i nedgangstider.

Ledere mister hodet

Det tar lang tid å opparbeide den kunnskap og erfaring som trengs for å ha mye å spille på i en krise. Derfor må topplederne begynne å lete blant de mest erfarne i ledelsen nå, spesielt dersom de ikke har laget scenarier for krise, i gode tider. Det er det heller få som har gjort.

- I gode tider mister folk lett hodet og tror på en evig vekst. Men slik blir det aldri. Oppgangstider og nedgangstider vil veksle med ujevne mellomrom. Svingninger bør derfor normaliseres, sier Martinsen.

Tre viktige forhold

Tre egenskaper er viktig for en leder i vanskelige tider. Det første er analytiske egenskaper.

- Problemløsning på en analytisk måte krever intelligens, IQ. Det er det mange teorier og meninger om, men i denne sammenheng har det med analyse å gjøre. Det handler om å finne løsninger basert på gitt informasjon, sier Martinsen. Den neste egenskapen er kreativitet.

Saken fortsetter under annonsen

-Det er liten sammenheng mellom intelligens og kreativitet. Kreativitet innebærer å se muligheter, levere ideer og finne løsninger. Den tredje type tenkning, ifølge Martinsen er ekspertise: Den mengden erfaring og kunnskap en leder har, og kan bruke, i forhold til behovet i en gitt situasjon.

Angst og motivasjon

Kriser kan utløse engstelse hos ledere - eller helt motsatt: En sterk motivasjon for å finne løsninger. I begge tilfeler er det snakk om en følelsesmessig reaksjon utover det normale.

- Personlighetsforskningen viser at ledere typisk har mindre tilbøyelighet til å engste seg som gruppe, men angst kan lett føre til en innsnevring av måten å tenke på. Vi får ikke så lett øye på ikke-selvfølgelige alternativene for en løsning. Vi blir opptatt av truende informasjon - noe vi er «programmert» for som mennesker - samt distrahert av irrelevante forhold, understreker Martinsen.

Innskrenket tenkning

Sterk motivasjon for å finne løsninger kan føre til at man velger de mest selvfølgelige i stedet for de originale, mens situasjonen kan kreve at vi tenker på helt nye måter.

- Det kan føre til at vi presterer dårligere under komplekse og vanskelige forhold. Ledere får heller ikke brukt sin intelligens når de er under stress. Om de tilhører gruppen som blir sterkt motivert av kriser, så er heller ikke dette nødvendigvis godt nytt for en organisasjon: Forskningen tyder på at sterk motivasjon ikke er gunstig for å løse de mest komplekse oppgavene, hvor det for eksempel kreves at vi må tenke i nye baner. Kreativiteten blir hemmet av den motivasjonen en krise gir.

Saken fortsetter under annonsen

Kjøp avisen i pdf og les rådene Marthinsen gir ledere som ikke har gjort de nødvendige forberedelsene til en krise.