Se konfliktopptrappingen

1. Begynnende frustrasjon.

Man kan være frustrert på grunn av en annen person, ofte i en bestemt sak. Frustrasjonene kan gjøre samarbeid vanskelig.

2. Partene ser hverandre som motpoler.

De betrakter hverandre som motstandere i den aktuelle saken.

3. Klar til kamp.

Partene tenker at den andre mener det motsatte av det han eller hun selv gjør, og gjør seg klare til å kjempe sin sak. Det er ikke kommet til åpne konfrontasjoner mellom partene.

4. Søke støtte hos utenforstående.

Man søker støtte hos kolleger eller andre. Hvis de man prater med ikke bidrar til å dempe frustrasjonen, kan dette lett føre til at man blir mer frustrert. Særlig hvis man får støtte for eget syn og egne handlinger.

5. Motpart uten moral og sunn fornuft.

Som en følge av at man snakker mer med andre enn med motparten, får partene et stadig mer fastlåst og negativt syn på hverandre. Man fremhever motpartens svakheter, samtidig som man bare ser gode sider hos seg selv. Ettersom den andre parten ikke gir etter, begynner man å se den andre som umoralsk og ufornuftig. Dette representerer et skille i konfliktforløpet. Konflikten har gått fra et saklig problem til en situasjon der man ser på den andre som personlig vanskelig, udugelig og/eller med skjulte motiver.

6. Trusler og åpne angrep.

Sannsynligheten for kompromiss og konstruktiv kommunikasjon svekkes. Etter hvert er synet på den andre blitt så negativt, at man ikke ønsker å ha noe med den andre å gjøre. Alternativt bestemmer man seg for "å gi klar beskjed" og "ta opp kampen" for alvor. Det er på dette trinne de åpne konfrontasjonene og truslene oppstår.

7. Ødelegger motpartens "våpen".

Hvis konflikten fortsetter kan man ville svare med motpartens "egne våpen". Det være seg baksnakking, latterliggjøring, trusler, utskjelling og åpen kritikk.

8. Full krig: "Alt er lov".

Man blir så oppsatt på å vinne at man er villig til å gjøre nesten hva som helst for å nå frem.

9. Mål: Endelig seier.

Hvis konflikten har fått vare lenge nok, er dyp og fastlåst nok, vil begge mene at den eneste akseptable løsningen er motpartens overgivelse og beklagelse. I de siste trinnene (7-9) ser man ikke motpartens verdi som menneske. Dermed kan det som begynte med naturlig frustrasjon, misforståelse eller irritasjon ende opp med alvorlige handlinger som mobbing, ryktespredning, trakassering og sabotasje.

De ni trinnene i en konflikt er hentet fra en modell fra Glasl (1980), som er omtalt i en større artikkel i Personal og Ledelse om konflikter. I bladet konkluderes det med at det gjelder å forsøke å løse situasjonen på et tidlig tidspunkt, før frustrasjonen får utvikle seg til en tung konflikt. Lenge før det kommer til åpne konfrontasjoner lar folk være å snakke sammen og samarbeide.

Og i arbeidslivet gjelder det å se at det ikke bare de tyngste konfliktene som kan være skadelige for folk. Nettopp det at man unngår hverandre og avviser hverandre kan være kilde til negative helsevirkninger og senere destruktiv adferd.