Nytt samarbeid skal gi ny kultur-giv

Tross sterk vekst de siste 10 årene (se figur 1) spyttes det nå inn 15 millioner – fem millioner fra hvert av de tre departementene Kultur-, Nærings- og Kommunaldepartementet – i den nye handlingsplanen. Samtidig vil regjeringen etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, som foreslått i innstillingen fra det såkalte Grund-utvalget, ledet av professor Jan Grund.

Målet med den nye planen, som foregående planer, er å bidra til økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, og at flere skal kunne leve av egen virksomhet. Med planen vil regjeringen bidra til:

• Økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene.
• At flere aktører i kulturnæringene skal kunne leve av egen virksomhet.
• Flere attraktive lokalsamfunn og steder for innbyggere, arbeidskraft og bedrifter i hele landet.

– Gjennom kulturløftet er det bevilget mer penger til alle deler av kulturfeltet. Regjeringen har gjort en grunninvestering i kultur. Dette skal gi grunnlag for lønnsom utvikling i kulturnæringene. Derfor samarbeider vi nå i tre departement for å gjøre veien fra gründer til lønnsom kulturbedrift enklere, sier kulturminister Hadia Tajik. 

Ny dag, ny virkelighet

– Med denne planen sier vi også at de samme kravene som vi stiller til all annen næring også gjelder her. Dette er ikke en fordekt kulturstøtte, sier Nærings- og handelsminister Trond Giske til Agenda Mandag Morgen. 

– Det er krevende å utvikle egne ideer til produkter og tjenester for salg i et kommersielt marked. Kulturgründerne møter utfordringer knyttet til alt fra forretningskompetanse, finansiering, nettverksbygging og innpass på internasjonale markeder. Derfor legger vi nå til rette for kompetanseutvikling, mentortjenester, støtte til bedriftsnettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører, sier han. 

Giske mener at den motstanden mot å gjøre kultur til næring som man kunne oppleve før i deler av kulturlivet, gradvis er i ferd med å avta i takt med at yngre mennesker, oppvokst i en digital hverdag, overtar. 

Hele Europa satser på kultur

Kultur- og næringsfeltet som politikkområde i Norge startet med et felles initiativ fra daværende nærings- og handelsminister Grete Knudsen og kulturminister Ellen Horn i 2001, begge Ap. Da la regjeringen frem publikasjonen «Tango for to – Samspill mellom kulturliv og næringsliv». Publikasjonen så på mulighetene for økt verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom de to sektorene. Denne ble så fulgt opp med en stortingsmelding i 2005 og en handlingsplan med 25 tiltak i 2007. Tiltakene omfattet kunnskaps- og kompetanseutviklingstiltak, konkrete næringsrettede tiltak, tiltak knyttet til kulturbasert næringsutvikling, samt tiltak for å satse på norsk kultur i utlandet.

Det har også blitt mye forskning i feltet, hvor ulike forskningsmiljøer har forsøkt å beregne verdiskapning, antall sysselsatte, vekstrater og generelle utviklingstrekk. Mens Østlandsforskning i 2004 anslo at antall sysselsatte innenfor sektoren var tett oppunder 100.000, nedjusterte Menon Business Economics/Perduco Kultur dette til 75.000 personer fordelt på 27.000 bedrifter i 2009. Dette utgjør rundt fire prosent av den totale arbeidsstyrken i norsk næringsliv (se figur 2). 

Tilsvarende tall for EU er 3,8 prosent eller 8,5 millioner mennesker. Ifølge EU står den kulturelle og kreative sektor i Europa for ca. 4,5 prosent av EUs BNP. 

I EU satset det nå tungt på kultur og kreative næringer. I budsjett for perioden 2014-2020 foreslår EU å bevilge 1.8 milliarder Euro, eller i overkant av 14 milliarder norske kroner til handlingsprogrammet Kreative Europa. I et kriserammet Europa mener EU at kultur og kreative næringer kan bli en  betydelig bidragsyter til nye jobber og vekst i årene som kommer. EU vil også arbeide for at det blir lettere å få adgang til nye og større markeder og finansiering, samt at lovgivning og regelverk blir mye bedre. Sentralt i dette arbeidet står en reformering av dagens opphavsrett, som mange politikere og kultur-næringsdrivende mener står i veien både for nyskapning og økt sysselsetting. For aktører innenfor kreative næringer ligger en langsiktig verdiskapning i et langt bedre regelverk, og EU har blant annet foreslått å forlenge opphavsretten fra 50 til 70 år. Samtidig mener EU at et digitalt indre marked kan gi Europa sterk vekstimpuls. EU er nå godt i gang med å digitalisere sin kulturarv, kalt Europeana. Målet er at 30 millioner objekter skal være tilgjengelig via dette nettet i løpet av få år. 

Ett av de viktigste konkrete grepene i den nye, norske handlingsplanen er at regjeringen nå signaliserer at den vil legge frem en stortingsmelding om immaterielle rettigheter, som blir stadig viktigere for en stadig større del av norsk næringsliv. Med en vekst innenfor de kreative bransjene øker også behovet for bedre rettsvern. I USA regnes opphavsrett nå for å være det raskest voksende rettsområde, noe det har vært i mange år. I dette arbeidet vil regjeringen arbeide for å:

• Bekjempe piratkopiering og varemerkeforfalskning.
• Bedre opplæring i immaterielle rettigheter og verdier.
• Videreutvikle Patentstyret.
• Videreutvikle det samlede veiledningstilbudet for immaterielle verdier og rettigheter.

To verdener, to virkeligheter

Ett av de mest sentrale tiltakene i planen er samarbeidet mellom Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Satsingen skal bidra til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering innenfor kulturnæringene. Samarbeidet, eller helst mangel på sådan mellom de to statlige etatene, stod til stryk da Oxford Research og BI i samarbeid avleverte utredningen «To mål – to virkemidler» til Kulturministeren i 2010. Rapporten satt søkelyset på manglende koordinering av Innovasjon Norges og Norsk kulturråds innsats når det gjelder næringsutvikling på kunst- og kulturfeltet. Den  konkluderte med at det i praksis var vanntette skott mellom Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd. Forskerne hevdet at dette var forankret i to helt ulike mål og tradisjoner innenfor henholdsvis kunst- og næringslivsfeltet gjennom en årrekke. De hevdet derfor at det ikke eksisterer noen «tiltakskjede» mellom Norsk kulturråd og Innovasjon Norge, selv om de på hver sin måte og til ulike tider har støttet kultur- og kreative næringer (se figur 3). 

I 2008 gikk 45 prosent av etablererstipendene og bedriftsutviklingstilskuddene hos Innovasjon Norge til kulturnæringene. For godt over 10 år siden satt Norsk Kulturråd i gang den første satsingen på kulturbasert reiseliv, drevet frem av Kulturrådets daværende direktør, den gjenstridige sogningen, fylkeskultursjefen og geologen Lidvin Osland. Da han sluttet i 1996 ble det tyst, men i et intervju med magasinet Kultmag på slutten av 2011 uttalte nytilsatt direktør Anne Aasheim i Kulturrådet følgende om kreative næringer og opplevelsesøkonomi: 

– Vi kan ikke koble oss fra denne utviklingen og de problemstillingene som følger med. Området kommer til å bli viktigere for hele Norden, så her kommer det til å skje mye fremover. Det mener jeg er en utvikling de nordiske kulturrådene, inkludert vårt eget, må forholde seg til. 

Direktør i Arts and Business Øyvind Stålsett mener det er smart at den nye ordningen blir lagt til Innovasjon Norge og Kulturrådet i fellesskap, fordi de sitter på en del av løsningen hver. 

– Men det blir også en krevende oppgave for disse miljøene å finne den felles virkelighetsforståelse og det felles blikk som skal til for å utvikle noe som både skaper vekst og fungerer på brukernes premisser på dette spesielle området, sier han til Agenda. 

Etter over 10 år med utprøving, mener Stålsett feltet nå er i ferd med å materialisere seg mye mer og at planen gir et bilde av potensialet som ligger her, samtidig som han savner mer penger på bordet. Han mener også er en styrke at tre departementer i samarbeid har eierskap til planen og feltet. Arts and Business har nå fått i oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet å utvikle en modell for kulturelt entreprenørskap som de akkurat har startet. 

Ifølge Norsk Kulturråd blir arbeidsfordelingen mellom dem og Innovasjon Norge at Innovasjon Norge får hovedansvaret for de tiltakene som er videreutviklinger av tiltak de allerede har i gang for andre næringer og bransjer – kompetanseutvikling, mentorordning, og strategiske bedriftsnettverk – mens Kulturrådet har hovedansvar for utviklingen av ordningen for samlokaliseringer og nettverk. Innovasjon Norge og Kulturrådet skal arbeide sammen med å utvikle innholdet i alle ordningene, slik de har gjort i arbeidet med innspillene til handlingsplanen.

– I Kulturrådet har vi i oppstartsåret organisert dette som et prosjekt i avdeling Laboratorium. Et av målene med prosjektet er å finne frem til en mer permanent organisering, hvor vi også tar høyde for at det er andre aktiviteter i Kulturrådet som kan sees i sammenheng med en satsning på Kulturnæringene. Eksempler kan være prosjektet Kultur- og naturreise, ordninger innenfor Rom for kunst, og prosjektet for å etablere en bransjestatistikk for musikkbransjen, sier avdelingsdirektør og leder av KulturLab i Kulturrådet, Reidar Gjersvik. 

Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Kulturrådet blir nå organisert som et felles program med et programstyre, hvor direktører fra begge organisasjoner sitter. Samtidig mener Gjersvik at Kulturrådet alltid har arbeidet med utviklingen av kulturlivet, også som næring, og mener at de kjenner området godt. Samtidig erkjenner han at Innovasjon Norge har en helt annen kompetanse innen for eksempel forretningsutvikling og kommersialisering enn Kulturrådet. De har også har et annet regionalt apparat enn Kulturrådet. 

– Derfor ser vi frem til å utveksle kunnskap og erfaringer, og er sikre på at vi har noe å lære av hverandre, både generelt og spesifikt i utviklingen av de konkrete tiltakene som er omtalt i handlingsplanen, sier han.

Kunnskap gir god næring 

Stadig mer produksjon, distribusjon og forbruk av kultur flytter over på digitale plattformer. Dette skaper behov for relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene. Kunnskapen er viktig blant næringene selv, i virkemiddelapparatet og blant dem som skal utvikle politikken på området. Planen har flere tiltak på det digitale området. I tillegg til etableringen av et kunnskapssenter for kulturnæringene, vil regjeringen blant annet utrede de digitale utfordringene i musikkbransjen, etablere et medieforskningssenter og utarbeide oppdatert statistikk om kulturnæringenes betydning for norsk økonomi. 

Høsten 2012 etablerte Kulturdepartementet en prøveordning for samlokaliseringer av kulturnæringsaktører i byer og regionssentra. Med denne ordningen ønsket departementet å styrke den forretningsmessige kompetansen til aktørene innenfor disse miljøene. Prøveordningen blir videreført gjennom den nye kulturnæringssatsingen i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Miljøet som oppstår i ulike næringshager og inkubatorer, kan legge godt til rette for at kulturgründerens kompetanse kommer til nytte. Samtidig vil kulturgründeren gjennom dette komme i kontakt med andre gründere og entreprenører. Av over 100 søkere til denne forsøksordningen, var det tre som ble innvilget. 

– Jeg ser her gode initiativer og forslag til strategier som vi har gode erfaringer med selv, som satsing på nettverksbygging og klynger. Små aktører i denne bransjen er helt avhengig av å kunne dra veksler på andre og fungere i et fellesskap hvor tilgang til kompetanse er helt avgjørende, sier Kjetil Haugbro, direktør i Arena Magic, en næringsklynge for kreative næringer i Østfold.