Vekstsmerter i eventyrland
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, hadde hatt ni arbeidsdager på seg før den store ilddåpen: Innovasjonstalen 2019.
Dette evenementet vokser seg større for hvert år – i år hadde 1900 funnet veien til Folketeateret i Oslo – og man hadde invitert både Kronprinsen og næringsstasråden for å høre og diskutere tematikken «Kultur for vekst»?
Kommer ikke ut av bleiene
Professorer, skuespillere, investorer og selveste Bjørn Kjos var også på plass for å snakke om vekstbedrifter i Norge. For dem er det for få av.
Det er ikke noe i veien med gründerånden i Norge. Janteloven er nesten død, kunne næringsminister Torbjørn Røe Isaksen konstatere fra talerstolen. I fjor ble det etablert 62.000 nye bedrifter i moderlandet.
Det fødes faktisk flere bedrifter enn barn her i landet. Men de vokser seg sjelden ut av bleiestadiet. 9 av 10 norske bedrifter har færre enn 10 ansatte.
Hvorfor er norske investorer så redde for å ta risiko og satse – på noe som kan bli virkelig stort? Er vi fornøyd der vi er? Er vi for mette, for late eller for feige? Eller er det slik at vi egentlig ser ned på dem som lykkes og blir rike?
Det var spørsmålene den store innovasjonsdagen – som med en lang rekke taler om vekst og innovasjon på programmet, skulle prøve å finne svar på.
Skal gjennomgå virkemidlene
– Innovasjon har alltid vært viktig. Nå er det livsviktig, konstaterte næringsministeren og snakket om vikinger og handelsflåten. – Handel har skapt norsk velstand, sa Røe Isaksen, før han advarte mot å tulle med EØS-avtalen og understreket viktigheten av et skattesystem som tiltrekker seg investorer og kapitalister.
Torbjørn Røe Isaksen og hans departement er nå i sluttfasen av en omfattende gjennomgang av hele det norske virkemiddelapparatet, der Innovasjon Norge er en sentral aktør.
– Vi bruker 10 milliarder i året på dette, og vi har omtrent 170 ulike tiltak som vi bruker penger på. Denne gjennomgangen er det viktigste vi driver med i næringsdepartementet om dagen, sa statsråden.
Innovasjon har alltid vært viktig. Nå er det livsviktig
Keynes tok feil
Professor i samfunnsøkonomi, Ragnar Torvik, hadde tatt turen fra NTNU i Trondheim for å snakke om vekstpotensial i norsk næringsliv.
Han trakk linjene tilbake til John Maynard Keynes, som for 90 år siden advarte mot at teknologisk framskritt ville ta jobbene fra folk. Teknologisk arbeidsløshet, kalte Keynes fenomenet.
– Det ble ikke slik. Keynes tok feil, kunne professoren konstatere. – Men kanskje kan det bli slik 100 år etter på?
Torvik viste til dagens utvikling av en plattformbasert teknologi der som gir sterk markedskonsentrasjon, der de aller største vinner kappløpet.
– De fem største bedriftene i USA sitter på en tredel av oppkjøpskapitalen i landet. Antall børsnoterte bedrifter i USA er halvert de siste 20 åra. Trenden er færre og større bedrifter, kunne Torvik fortelle til småbedriftslandet Norge.
Både Innovasjon Norge-direktør Haugli og flere andre talere hadde ymtet frampå at «vi har det for godt i Norge». Vi er late og velfødde av olje og velferd, så vi gidder ikke gripe muligheten til å vokse.
Blant annet var entreprenør og investor Anders Brandt fra Idekapital AS – og gründer av en rekke virksomheter – hentet inn for å fortelle historien rike investorer elsker å fortelle når de får sjansen: Nordmenn (vi andre, altså …) jobber en dag i uka sånn cirka. Vi er slitne på mandag, jobber tirsdag og tar et eksternt møte etter lunsj onsdag, før turen går til hytta.
Han høstet mye latter, men vi har hørt dette mange ganger før.
Og hvorfor i all verden skal man trakte etter å ende opp som Brandts utenlandske investorvenner: – Styrtrik, og ensom, med flere advokater enn venner, som han sa?
Skatt på eiendom
Vel, professor Torvik kunne fortelle en annen historie.
– Er det sånn at den nordiske modellen ikke funker? spurte han, som forfektet i programmet.
– Bærebjelken i den nordiske modellen er jo misunnelse, sa han til godlynt og gjenkjennende humring fra salen. – Likhet er en brems. Er modellen et problem?
Så beklaget Ragnar Torvik for å være en festbrems:
– Det er best mulighet for å lykkes der det er mest mulig likhet mellom folk.
Forskningen viser at i land som har høy grad av likhet, så er også muligheten for å lykkes størst. Alle de nordiske landene kommer høyt opp på den listen, kunne professoren både fortelle og vise i figurform.
– «The american dream» er ikke amerikansk. Den er nordisk.
Så hvorfor vokser ikke norske bedrifter i The land of opportunities?
– Vi investerer ikke for lite. Vi invester feil, mener Torvik.
I Norge har vi høy privat sparing. Faktisk 50 prosent mer enn i Sverige. Men når du skal investere pengene dine? Hvor går du?
Til eiendomsmarkedet for å kjøpe ny hytte eller ved å investere risikokapital i en vekstbedrift?
Torvik forklarte at som bedriftsinvestor må du skatte av overskuddet, du må skatte hvis du selger deg ut og du må betale formueskatt på andelen du eier.
– Men jeg får ikke skatt på hytta jeg kjøper. Jeg må heller ikke skatte når jeg selger den eller betale formueskatt.
– Hvis du kan ha mindre risiko og få høyere avkastning – hva velger du? Hallo?
– Det lønner seg ikke å investere i bedrifter fordi skattesystemet hemmer deg, konkluderte professor Torvik.
– Vi må skatte eiendom høyere. Så nå må næringslivet også begynne å snakke høyt om årsaken til manglende risikokapital.
«The american dream» er ikke amerikansk. Den er nordisk
Hørt og sagt under Innovasjonstalen 2019
«I Israel gjelder det å lykkes eller dø. I Norge handler det om å lykkes eller dra på hytta».
Anders Brandt – investor som synes vi nordmenn er for mye på hytta
«Finner de amerikanske investorer feriebilder på en gründers sosiale medier-sider, så blir det ikke penger på dem. De vet nemlig at de fleste gründere er kjempeflinke, men at det er de som jobber hardest som vinner».
Anders Brandt (igjen)
«Norske banker må se mer på vestbedrifter som en strategisk partner og ikke bare som en kunde».
Roger Blekkan, administrerende direktør, Inrigo
«Vi heier ikke nok på gründere og bedriftsledere»
Alle som var der omtrent
«Det er lettere å skaffe penger når du ikke trenger dem»
Pål T. Næss, gründerdirektør i Innovasjon Norge
«Det er strenge regler for folkefinansiering av bedrifter, fordi risikoen er så stor. Men det er ingen reguleringer av Lotto».
Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør bedriftsmarked, DNB
Bekymret for handelsbalansen
Hovedpersonen selv, innovasjons-sjef Håkon Haugli, trakk også linjene bakover i historien. Han mintes tidligere statsminister Odvar Nordli, som på 1970-tallet var kjent for sin rynkete og bekymrede mine. Nordli var alltid bekymret for
handelsbalansen, erindret Haugli.
– Dagens næringsminister ser mindre bekymret ut.
Men i juni 2017 var den norske handelsbalansen negativ for første gang på mer enn 20 år.
– Det kan være et frampek på noe som kan komme.
– Utfordringen i dag er at vi skal gå fra et kjent næringsliv til noe vi ikke vet hva er. Men noe vet vi. Det nye, norske næringslivet må være internasjonalt, digitalisert og bærekraftig.
Også Håkon Haugli ser god grunn til å juble over de 62.000 nye bedriftene vi fikk i fjor. Vi har fått en gründerkultur i Norge, konstaterte han.
– Men vi må rette blikket lenger framover. Vi trenger at noen av disse bedriftene blir store.
– To av tre nye jobber skapes av de unge bedriftene og at halvparten av disse nye jobbene skapes av de 10 prosentene som er unge vekstbedrifter. Det er altså ikke nok med entreprenørskap, vi trenger vekstbedriftene.
Hvordan omtaler vi dem som uttrykker ambisjoner, tar risiko og satser?
Holdninger til vekst
Og for å vokse, trenger man å treffe på «de fire K-er», fortalte Haugli, og konkretiserte nærmere:
-
Kunder: Vi må satse på det kundene er ute etter. For oss som nasjon, handler det om noe annet enn å finne en enkelt sektor som kan bli «den nye oljen». Det handler om at vi må ha bredde og satse på et spekter av områder der norsk næringsliv kan gjøre det bedre enn andre.
-
Kapital: Kapitalen finnes. Vi har aldri vært rikere. Men finner pengene veien til dem som kan skape langsiktige verdier av dem? Er de som kan investere villige til å ta risikoen? Norge trenger langsiktige investorer som våger å bli med gjennom voksesmerter.
-
Kompetanse: En av de største utfordringene er å få tak i folk. Mer enn halvparten av bedriftslederne oppgir tilgang på kvalifisert arbeidskraft som den største hindringen for videre vekst. Slik Haugli ser det, er det to måter å løse det på: Ved å utdanne flere på riktig nivå i de riktige fagene, eller ved å få de kloke hodene til å komme hit. Vi må gjøre begge deler.
-
Kultur og holdninger: En avgjørende faktor for vekst, er at bedriften har et klart mål om og en strategi for å vokse. Det kommer fram i en undersøkelse Menon har gjort for Innovasjon Norge. Bedrifter med ledere som har ambisjoner om vekst og et profesjonelt styre, vokser raskere enn de som ikke har det. Hvis bedriften ikke vil vokse, skjer det heller ikke.
– Da er det grunn til å spørre: Hvordan omtaler vi dem som uttrykker ambisjoner, tar risiko og satser? Blir de møtt med skepsis eller støtte? spurte Håkon Haugli sitt publikum. Han mer enn antydet at svaret heller mer i retning av «skepsis» enn «støtte», og viste til en undersøkelse NHO gjorde for et par år siden i Norge og nabolandene våre.
– Undersøkelsen viser at flertallet av de norske respondentene mener at politikerne har æren for den høye velstanden i landet vårt, ikke de lønnsomme bedriftene.
– I Sverige og Danmark mener flertallet at næringslivet skal ha størstedelen av æren. Det er naturligvis ikke noe enten-eller, men mye tyder på at koblingen mellom verdiskaping og velferd er utydelig for mange i Norge, sa Innovasjon Norge-direktøren.