Klem ballen og få bedre behandling

Personer med traumer og angst kan ha den med seg overalt. Dataene ballen samler inn kan deretter benyttes i behandling og terapi.

Jørund Fjøsne er en mann full av ideer. Han livnærer seg som industriell designer, men kan like mye bli kalt oppfinner. For ham handler det om å løse noe. Fra sitt verksted på Fitjar på øyen Stord sør for Bergen skaper han sitt lille univers av alt fra finurlige lamper til utradisjonell kunst der han tar i bruk det han har for hånden.

Akkurat nå er verkstedet fullt av beholdere med silikon i alle regnbuens farger og former som brukes til å støpe Grasp-enheter, baller som kan klemmes på. Disse ballene kan åpne opp helt nye måter for mennesker med angst og traumer til å kommunisere og forstå sine reaksjoner – og for behandlere til å hjelpe dem.

– Grasp er et nonverbalt hjelpemiddel som kan leses grafisk, sier Fjøsne. Jeg håper at vi med dette produktet kan bidra til å senke terskelen og skammen knyttet til angst og psykiske lidelser.

Enkel i bruk

Ideen til Grasp fikk han da en flyktning fra Afrika som jobbet hos ham, fikk en bror på besøk. Broren var sterkt traumatisert av krigshandlinger. Da han gikk til behandling ved det lokale distriktspsykiatriske senteret, ble Fjøsne invitert med for å styrke kommunikasjonen, trygge situasjonen for broren og hjelpe til der han kunne.

– Jeg observerte at når han fikk spørsmål om hvordan han hadde hatt det, ble svaret veldig preget hvis han hadde hatt det tøft de siste dagene, forteller Fjøsne.

– Jeg hadde selv innsikt i hvordan det stod til med ham. Det fikk meg til å fundere på hvordan jeg kan lage et hjelpemiddel som kan registrere traumer og angstanfall.

Fjøsne innså at hjelpemidlet måtte være lett å benytte. Noen som er traumatisert vil kanskje ikke være i stand til å håndtere en app. Og hvis for eksempel et angstanfall skjer om natten, vil en ikke stå opp for bruke app’en.

– Teknologien måtte ikke være komplisert, det måtte ikke være noen bryter eller noe lys. Men en måtte bare klemme. Klemming kan gi et veldig nyansert bilde av tilstanden til den som klemmer.

Foto

En klemmeball i støpeformen. (Foto: Otto von Münchow)

Mer enn en idé

Klemmeballen registrerer hvor hardt, hvor lenge og når på døgnet en klemmer. Det er ifølge Fjøsne gode parametere å jobbe med når en skal formidle traumer og angstanfall visuelt og grafisk.

Den første ideen ble positivt mottatt av fagmiljøet, men som Fjøsne sier, en idé er bare én liten del for at noe skal lykkes. Han er veldig klar på at det trengs et godt team for å kunne realisere ideen. For å utvikle konseptet videre, var han helt avhengig av kompetanse som han selv ikke har.

I 2012 tok teamet med seg en prototyp til Vestre Viken Helseforetak. Fagmiljøet der kom med innspill til forbedringer, men selve grunnideen fikk god tilbakemelding. Det ga et grunnlag for å fortsette arbeidet.

Neste runde ble å etablere et styre. Det har hatt stort betydning for det lille selskapet som langsomt begynte å komme i siget. Som Fjøsne sier; penger er viktig, det er en tung bakke å utvikle noe som helst uten ressurser. Inn kom Ingvald Grindheim som styreleder i oktober 2017 – og så som daglig ett år senere.

– Det tok litt tid før teammedlemmer som kom om bord, forstod hva vi drev med og hvordan ta dette videre som et kommersielt produkt. Det krever forståelse for produktet, markedet og mye tverrfaglig samarbeid i teamet, og der har Ingvald vært dirigenten, forteller Fjøsne.

Jeg håper at vi med dette produktet kan bidra til å senke terskelen og skammen knyttet til angst og psykiske lidelser

Alle har eierskap

Grasp får økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, både gjennom Innovasjonskontrakt og Vekstgarantilån sammen med Sparebanken Vest. I vinter fikk de investorer gjennom Connect Vest BAN Bergen.

– Vi har alle her i Grasp et sterkt engasjement. Alle har en personlig relasjon og motivasjon til å utvikle et produkt for folk som mangler noe som dette, sier han.

Daglig leder Ingvald Grindheim legger til at Grasp bygger på en enkel idé, en enkel tanke. Samtidig er det et svært komplisert konsept, alt fra programvareutvikling og forskning til testing.

– Det har vært utfordrende. Vi kan for eksempel ikke ansette én ekspert på utvikling. Vi trenger mange eksperter innenfor flere områder, sier han.

Han legger til at språk innad i gruppen har også vært viktig. Til tider går diskusjonen heftig for seg. Gjengen kan være tøff og direkte med hverandre, men så kan de også klemme hverandre – kanskje inspirert av ballen de har utviklet?

– I denne prosessen må vi være ærlige. Vi må tørre å gi beskjed når noe ikke virker helt riktig. Og vi må tørre å stille de riktige spørsmålene. Det kan være tøft når du har eierskap til produktet, sier Grindheim.

Stramme tøyler

I utviklingsprosessen har Jørund Fjøsne sett på seg selv som et slags politi for å ivareta etikken når brukere involveres i forskning og designutvikling. Dette for rett og slett kunne være en styrende faktor. For, som han sier, her har en kunnet gå veldig mange ulike veier. Og legger til at det har vært en interessant reise.

Han er ydmyk overfor de andres kompetanse. Når folk gir av seg selv, da lytter en. Men han er også klar på at Grasp er hans baby, at eierskapet til ideen er hans. Det er ham som anerkjente problemstillingen og så at løsningen måtte være så enkel som mulig. Samtidig slår Fjøsne fast at Grasp er 99 prosent teamarbeid.

– Vi har mange ulike fagfolk med oss. For meg er samspillet helt sentralt. Her er det masse integritet som en må ta vare på. De kritiske motforestillingene er av stor betydning for at vi lykkes, konstaterer Fjøsne.

Grindheim trekke frem et eksempel. Fra produsenten av klemmeballen fikk løsningen et omfang som var blitt vesentlig større enn utgangspunktet for anbudet – og tre ganger dyrere. Grindheim måtte sette ned foten. – Vi kunne ikke gå den veien.

– Litt av problemet er hvordan vi skal se klemmeren. Er det en ball, en sky, eller noe annet? Ta brukergrensesnittet, der kom produsenten med et forslag som var mer modent enn vårt. Vi fikk også en fornuftig pris, men likviditet er viktig for oss, poengterer han.

Mot kommersialisering

Foto

Gründeren Jørund Fjøsne (tv) og daglig leder Ingvald Grindheim i verkstedet til førstnevnte. (Foto: Otto von Münchow)

Det har vært helt nødvendig å lage en plan, som tar utviklingen steg for steg konstaterer Grindheim. I dag har gründerselskapet på Fitjar klar en versjon som blir brukt til testing, forskning, parallelt med at selskapet har fått med seg utvalgte pilotkunder.

Det neste steget nå er å ha en kommersiell versjon av Grasp klar til jul 2019.

Denne versjonen er CE-merket og godkjent som medisinsk utstyr. Etter det er det fortsatt masse utvikling igjen understreker Grindheim, men grunntanken til produktet og tjenesten er ferdig.

– Jeg har det vanskelig. Jeg klemmer. Et par dager senere kan jeg gjenskape situasjonen og se hvordan det var.

Akkurat nå jobber Grasp med å få nye investorer på plass. Først og fremst ser Grindheim etter en industriell aktør i kombinasjon med andre investorer. – Uansett, vi trenger mer cash for å utvikle en best mulig tjeneste, sier han.

Det jobbes også med å få forsyningskjeden på plass. Grasp kommer til å selge en del klemmeballer selv, men markedsføring og salg vil primært skje gjennom etablerte distributører.

Uansett, vi trenger mer cash for å utvikle en best mulig tjeneste

Hårete mål

Det lille gründerselskapet på Fitjar har samtaler med globale selskap. Målet er intet mindre enn at i 2023 skal Grasp være ute i hele verden.

– Vi jobber med forretningsmodellen. Avhengig av hva markedet ønsker seg, ser vi for oss at det er snakk om en kombinasjon av en engangsinvestering for Grasp-enheten og så en leasing på software-applikasjon, forteller Grindheim.

Jørund Fjøsne forklarer grunntanken bak tjenesten ytterligere: Angstanfall blir ofte trigget av noe. Det er ikke alltid lett å se hva som skjer for en selv. Med klemmeballen slipper en å sette ord på disse opplevelsene. Men man kan se dem i sanntid eller på et senere tidspunkt og derigjennom finne ut hva det er som trigger anfallene.

– Det kan være at du ser at det ofte skjer om kvelden, eller i andre gjenkjennbare situasjoner. Svarene som du finner, kan føre til større forståelse for din situasjon, konstaterer Fjøsne.

– Det dreier seg om samhandling og samforståelse mellom den som blir behandlet og terapeuten, basert på klemming, forklarer Fjøsne.